291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Litt pirk.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Mikkelsmesse}} | {{leksikon|Mikkelsmesse}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sankt Mikael.png|Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.}} | |||
'''[[Mikkelsmesse]]''', også kjent som blant annet ''Mikeli'' eller ''Mekéli'', ble feiret i Norge fra [[middelalderen]] av den [[29. september]] som minnedag for [[erkeengelen Mikael]]. I følge [[Brynjulf Alver]] var [[primstav]]ene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt</onlyinclude><ref>Alver 1981:162</ref><onlyinclude>.</onlyinclude> <onlyinclude>Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag under helligdagsreduksjonen i [[1770]], men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen.</onlyinclude><ref>Alver 1981:164</ref><onlyinclude> Mikkelsmess kom inn i norske kirkebøker igjen fra [[1918]], og ble i [[1999]] gjeninnført som valgfri helligdag i [[den norske kirke]].</onlyinclude><ref>[[Askøyværingen]] 24.09.2010, s. 14.</ref> | |||
<onlyinclude>Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink</onlyinclude><ref>Borchgrevink 1956:78</ref> <onlyinclude>følgende opptegnelser: | |||
<onlyinclude> | |||
Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevink<ref>Borchgrevink 1956:78</ref> følgende opptegnelser: | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 13: | Linje 12: | ||
Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året. | Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året. | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter [[Gauksmesse]]. Joh. Th. Storaker skriver om at man på [[Hedemarken]] trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre. Havfruenes kyr beitet da folks | Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter [[Gauksmesse]]. Joh. Th. Storaker skriver om at man på [[Hedemarken]] trodde [[havfruetro|havfrua]] kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på [[Nordmøre]] og i [[Trøndelag]].<noinclude><ref>Siri Kalvig og Toril Torlei i VG 28.09.1997</ref></noinclude> Havfruenes kyr beitet da folks vinterfôr, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.</onlyinclude> | ||
Flere steder på [[Vestlandet]] var dessuten Mikkelsmess [[Leksikon:Faredager|flyttedag]] for tjenestefolk. I praksis skal det ofte ha vært dagen etter Mikkelsmess som var den virkelige flyttedagen, fordi få flytta på selve helligdagen.<ref>Adresseavisen Morgen 30.09.2003. S. 11.</ref> | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget | * Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget | ||
* Borchrgrevink, Louise Storm 1956: ''Frå ei anna tid. Folkeminne frå Nordfjord'', [[Norsk folkeminnelag]]s skrifter nummer 78 | * Borchrgrevink, Louise Storm 1956: ''Frå ei anna tid. Folkeminne frå Nordfjord'', [[Norsk folkeminnelag]]s skrifter nummer 78 | ||
[[Kategori:Helgenfester]] | |||
[[Kategori:Merkedager i september|{{PAGENAME}}]] | |||
{{f1}} | |||