Mikkelsmesse: Forskjell mellom sideversjoner

 

<onlyinclude>[[Bilde:Sankt Mikael.png|thumb|Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage.]]'''[[Mikkelsmesse]]''', også kjent som blant annet ''Mikeli'' eller ''Mekéli'', ble feiret i Norge fra [[middelalderen]] av den [[29. september]] som minnedag for [[erkeengelen Mikael]]. I følge [[Brynjulf Alver]] var [[primstav]]ene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt</onlyinclude><ref>Alver 1981:162</ref><onlyinclude>.</onlyinclude> <onlyinclude>Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag under helligdagsreduksjonen i [[1770]], men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen.</onlyinclude><ref>Alver 1981:164</ref><onlyinclude> Mikkelsmess kom inn i norske kirkebøker igjen fra [[1918]], og ble i [[1999]] gjeninnført som valgfri helligdag i [[den norske kirke]].</onlyinclude><ref>[[Askøyværingen]] 24.09.2010, s. 14.</ref>

Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter [[Gauksmesse]]. Joh. Th. Storaker skriver om at man på [[Hedemarken]] trodde [[havfruetro|havfrua]] kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre og i Trøndelag.<noinclude><ref>Siri Kalvig og Toril Torlei i VG 28.09.1997</ref></noinclude> Havfruenes kyr beitet da folks vinterfór, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.</onlyinclude>

[[Kategori:Dager i september]]