291 440
redigeringer
språk
Ingen redigeringsforklaring |
(språk) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Mikkjel Fønhus]]''' (født [[14. mars]] [[1894]] i [[Valdres]], død [[1973]]) var journalist, skribent og forfatter. Med unntak av to korte opphold i [[Oslo|hovedstaden]], først som student og senere som journalist i ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', bodde han hele livet i [[Sør-Aurdal]]. Han foretok flere reiser, blant annet til [[Afrika]], [[Nord-Amerika]], [[Finland]], [[Nord-Norge]] og [[Svalbard]], da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger. Svært mye av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.</onlyinclude> | '''[[Mikkjel Fønhus]]''' (født [[14. mars]] [[1894]] i [[Valdres]], død [[1973]]) var journalist, skribent og forfatter. Med unntak av to korte opphold i [[Oslo|hovedstaden]], først som student og senere som journalist i ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', bodde han hele livet i [[Sør-Aurdal]]. Han foretok flere reiser, blant annet til [[Afrika]], [[Nord-Amerika]], [[Finland]], [[Nord-Norge]] og [[Svalbard]], da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger. Svært mye av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.</onlyinclude> | ||
Fønhus debuterte med ''Skoggangsmann'' i [[1917]], og slo igjennom med sin andrebok ''Der villmarka suser'' i [[1919]]. Denne boken kretser hovedsakelig rundt historien om slagbjørnen Rugg, men avsluttes med | Fønhus debuterte med ''Skoggangsmann'' i [[1917]], og slo igjennom med sin andrebok ''Der villmarka suser'' i [[1919]]. Denne boken kretser hovedsakelig rundt historien om slagbjørnen Rugg, men avsluttes med novellen «En villmarkssønn» som fremstår som et kontrapunkt til hovedfortellingen. Dette grepet skulle bli et av Fønhus' kjennetegn, og er en indikator på at hans bøker heller bør klassifiseres som [[historie]]r og ikke [[roman]]er. I løpet av 20-tallet etablerte Fønhus seg ytterligere som en av våre mest folkekjære forfattere, med store opplag av bøker som ''Det skriker fra Kverrvilljuvet'', ''Trollelgen'', som stadig er hans mest elskede bok, ''Under polarlyset'', ''Raudalsdansen'' og ''Reinsbukken på Jotunfjell''. Det er her snakk om en særdeles produktiv forfatter, og hans totale bibliografi teller opp imot seksti bøker, flere av dem utgitt posthumt. | ||
Fønhus' skrivestil karakteriseres som malerisk, effektiv og med særegne poetiske innslag. Mest kjent var Fønhus for sine dyrefortellinger, og han ble ansett for å ha en usedvanlig evne til å beskrive og leve seg inn i dyrs liv og adferd, samtidig som han oftest beskrev dyrene når deres skjebne på en eller annen måte kom i kontakt med mennesker, ikke sjelden jegere. Forfatteren brukte Vassfaret som ramme rundt mange av sine romaner. Han gikk systematisk til verks og skildret imponerende mange dyr: en haukefamilie i ''Det skriker fra Kverrvilljuvet'', elgen i ''Trollelgen'', og boktitler som ''Løvene i Kilimatui'', ''Varg'', ''Beveren bygger ved Svarttjenn'', ''Tredalsmåren'', ''Leoparden'', ''Villgås flyr mot nord'' og ''Jerv'' eksemplifiserer noen av hans utallige dyreskildringer. I den posthumt utgitte ''Pisil'' skildrer Fønhus livet til en huskatt som etter diverse forviklinger forviller seg ut i skogen og kommer i kontakt med sine villdyrsinnstinkter. | Fønhus' skrivestil karakteriseres som malerisk, effektiv og med særegne poetiske innslag. Mest kjent var Fønhus for sine dyrefortellinger, og han ble ansett for å ha en usedvanlig evne til å beskrive og leve seg inn i dyrs liv og adferd, samtidig som han oftest beskrev dyrene når deres skjebne på en eller annen måte kom i kontakt med mennesker, ikke sjelden jegere. Forfatteren brukte Vassfaret som ramme rundt mange av sine romaner. Han gikk systematisk til verks og skildret imponerende mange dyr: en haukefamilie i ''Det skriker fra Kverrvilljuvet'', elgen i ''Trollelgen'', og boktitler som ''Løvene i Kilimatui'', ''Varg'', ''Beveren bygger ved Svarttjenn'', ''Tredalsmåren'', ''Leoparden'', ''Villgås flyr mot nord'' og ''Jerv'' eksemplifiserer noen av hans utallige dyreskildringer. I den posthumt utgitte ''Pisil'' skildrer Fønhus livet til en huskatt som etter diverse forviklinger forviller seg ut i skogen og kommer i kontakt med sine villdyrsinnstinkter. | ||