Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
m
→Nyare internasjonale trendar
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria. | Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria. | ||
Det seier seg sjølv, | Det seier seg sjølv, med Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder|primækjelder]] og [[kjeldekritikk]]. | ||
Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie. | Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie. | ||