Mikrohistorie: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Framvekst: noko tillegg om tysk mikrohistorie
(gjør om til referanser i teksten til fotnoter)
(→‎Framvekst: noko tillegg om tysk mikrohistorie)
Linje 10: Linje 10:
I 1970-åra voks det i fleire land fram motførestillingar mot denne forma for historieforsking og -skriving. Det var kanskje innan ein nabodisiplin, sosialantropologien, dei nye trendane viste seg først. Dette faget hadde i perioden frå 1920- fram mot 1960-talet gjennomgått ei utvikling mot ein «naturvitskap om samfunn» som var nærast antihistorisk. Kravet om meir historisk djupne reiste seg gradvis blant yngre forskarar; fagområdet ''historisk antropologi'' voks fram (Christiansen 2000: 122f., jfr òg Kjeldstadli 1989).  Både innafor sosialantropologien og den historiske varianten voks elles kritikken av det etnosentriske grunnsynet faget hadde vore prega av: synet på visse samfunn som meir «primitive» enn andre.  
I 1970-åra voks det i fleire land fram motførestillingar mot denne forma for historieforsking og -skriving. Det var kanskje innan ein nabodisiplin, sosialantropologien, dei nye trendane viste seg først. Dette faget hadde i perioden frå 1920- fram mot 1960-talet gjennomgått ei utvikling mot ein «naturvitskap om samfunn» som var nærast antihistorisk. Kravet om meir historisk djupne reiste seg gradvis blant yngre forskarar; fagområdet ''historisk antropologi'' voks fram (Christiansen 2000: 122f., jfr òg Kjeldstadli 1989).  Både innafor sosialantropologien og den historiske varianten voks elles kritikken av det etnosentriske grunnsynet faget hadde vore prega av: synet på visse samfunn som meir «primitive» enn andre.  


I Tyskland utvikla opposisjonen mot den upersonlege, kvantifiserande sosialhistoria først på 1980-talet seg til det som på norsk har vore kalla «kvardagshistorie» (Alltagsgeschichte). Denne tilnærminga kan delast i ein del som i alle fall til ein viss grad fell inn under mikrohistorieomgrepet slik det er nytta her, og ein del som kanskje i større grad liknar norsk fagleg lokalhistorieskriving. Det kan sjå ut til at den akademiske delen av retninga fekk etter måten raskt ein sterkare posisjon i det nasjonale tyske fagmiljøet enn det den tilsvarande rørsla i USA og England fekk (m.a. Kaldal 1994: 98ff).  
I Tyskland utvikla opposisjonen mot den upersonlege, kvantifiserande sosialhistoria først på 1980-talet seg til det som på norsk har vore kalla «kvardagshistorie» (Alltagsgeschichte). Denne tilnærminga kan delast i ein del som i alle fall til ein viss grad fell inn under mikrohistorieomgrepet slik det er nytta her, og ein del som kanskje i større grad liknar norsk fagleg lokalhistorieskriving. Det kan sjå ut til at den akademiske delen av retninga fekk etter måten raskt ein sterkare posisjon i det nasjonale tyske fagmiljøet enn det den tilsvarande rørsla i USA og England fekk.<ref>Sjå m.a. Kaldal 1994, s. 98ff.</ref>


Det ser likevel ut til at det var i Italia frå kring 1970 at fagområdet mikrohistorie slik det blir forstått internasjonalt voks fram, i større grad (enn i Tyskland) knytt til nokre få italienske enkelthistorikarar, med Carlo Ginzburg som den mest sentrale. Desse var i utgangspunktet marxistisk orienterte, men mista etter kvart tiltrua til den makrohistoriske teorien om økonomisk vokster som både marxistar og ikkje-marxistar hadde felles (Iggers 1997: 107). Dei utvikla eit nytt sosialhistorisk konsept basert på tolking og forteljing i liten skala (Christiansen 2000: 172f).
Det ser likevel ut til at det var i Italia frå kring 1970 at fagområdet mikrohistorie slik det blir forstått internasjonalt voks fram, i større grad (enn i Tyskland) knytt til nokre få italienske enkelthistorikarar, med Carlo Ginzburg som den mest sentrale. Desse var i utgangspunktet marxistisk orienterte, men mista etter kvart tiltrua til den makrohistoriske teorien om økonomisk vokster som både marxistar og ikkje-marxistar hadde felles.<ref>Iggers 1997, s. 107.</ref> Dei utvikla eit nytt sosialhistorisk konsept basert på tolking og forteljing i liten skala.<ref>Christiansen 2000, s. 172f.</ref>


Også den språklege vendinga i historiefaget og forteljinga sin plass i faget inngår i forståinga av denne tilnærminga.
Også den språklege vendinga i historiefaget og forteljinga sin plass i faget inngår i forståinga av denne tilnærminga.


Boka Carlo Ginzburg skreiv i 1976 (på svensk 1983) om ein italiensk møller på 1500-talet og dei ideane han hadde om korleis verda hang saman var i 1999 oversett til 13 språk (Thing 1999: 7). Italiensk mikrohistorie har generelt hatt fokus på enkeltaktørar i historia.
Boka Carlo Ginzburg skreiv i 1976 (på svensk 1983) om ein italiensk møller på 1500-talet og dei ideane han hadde om korleis verda hang saman, var i 1999 omsett til 13 språk.<ref>Thing 1999, s. 7.</ref> Italiensk mikrohistorie har generelt hatt fokus på enkeltaktørar i historia.


Den tyske mikrohistorievarianten er meir inspirert av antropologiske samfunnsstudiar (community studies); ein grundig gjennomgang av heile (små) lokalsamfunn over til dels lange tidsrom heller enn enkeltaktørar, og er sterkt prega av fagomgrep frå historisk antropologi (Kjeldstadli 1989).
Den tyske mikrohistorievarianten er meir inspirert av antropologiske samfunnsstudiar (community studies); ein grundig gjennomgang av heile (små) lokalsamfunn over til dels lange tidsrom heller enn enkeltaktørar, og er sterkt prega av fagomgrep frå historisk antropologi. Landsbyane Kiebingen og Laichingen i Sør-Tyskland er mellom dei lokalsamfunna som tyske mikrohistorikarar har studert. Bak det kjente arbeidet om veverlandsbyen Laichingen sto [[Hans Medick]], ein av dei leiande tyske mikrohistorikarene.<ref>Sjå t.d. Kjeldstadli 1989 og Gorissen 1988.</ref>


I Danmark har kulturforskaren Palle Ove Christiansen vidareutvikla denne antropologisk inspirerte mikrohistoria ved å kombinere notidig feltarbeid med grundige arkivstudiar slik mange norske lokalhistorikarar er fortrulege med i noko han sjølv har kalla antropologiske feltstudiar blant menneske i fortida (Christiansen 2004: 24f og 135).
I Danmark har kulturforskaren Palle Ove Christiansen vidareutvikla denne antropologisk inspirerte mikrohistoria ved å kombinere notidig feltarbeid med grundige arkivstudiar slik mange norske lokalhistorikarar er fortrulege med i noko han sjølv har kalla antropologiske feltstudiar blant menneske i fortida.<ref>Christiansen 2004, s. 24f og 135.</ref>


==Mikrohistorie i Noreg==
==Mikrohistorie i Noreg==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer