Mikrohistorie: Forskjell mellom sideversjoner

I Noreg nytta [[Sivert Langholm]] omgrepet mikrohistorie alt i 1974, i samband med ei utgreiing om «Ullensaker-undersøkelsen». Han definerte fagområdet som «historie på individnivå» og presiserte at dei forskjellige variablane (informasjonsbitar om fødsel, giftarmål, død og relasjonar) «kombineres på individnivå» (Langholm 1974: 246).

Likevel vart Ullensaker-undersøkinga kritisert på line med sosialhistoria generelt for å ha vore for struktur- og kvantitativt orientert i den norske debatten om den nye kulturhistoria på 1980- og 90-talet (Slettan 1996: 83ff). Langholm forsvarte seg med at både han, mange prosjektmedarbeidarar og t.d. Kåre Lunden både orienterte seg i og bruke antropologiske teoriar og metodar på 1970- og 80-talet (Langholm 2000: 153ff).  Men målet var likevel noko anna: «meir å studere dei lokale og individuelle forholda som eksempel på større strukturelle samfunnsprosessar» (Kaldal 2002: 16).

 

Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her (Sogner 1994, Sogner 2006).