Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166
redigeringer
→Mikrohistorie i Noreg
(F1-merking) |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Likevel vart Ullensaker-undersøkinga kritisert på line med sosialhistoria generelt for å ha vore for struktur- og kvantitativt orientert i den norske debatten om den nye kulturhistoria på 1980- og 90-talet.<ref>Slettan 1996, s. 83ff.</ref> Langholm forsvarte seg med at både han, mange prosjektmedarbeidarar og t.d. [[Kåre Lunden]] både orienterte seg i og nytta antropologiske teoriar og metodar på 1970- og 80-talet.<ref>Langholm 2000, s. 153ff.</ref> Men målet var likevel noko anna: «meir å studere dei lokale og individuelle forholda som eksempel på større strukturelle samfunnsprosessar»<ref>Kaldal 2002, s. 16.</ref> | Likevel vart Ullensaker-undersøkinga kritisert på line med sosialhistoria generelt for å ha vore for struktur- og kvantitativt orientert i den norske debatten om den nye kulturhistoria på 1980- og 90-talet.<ref>Slettan 1996, s. 83ff.</ref> Langholm forsvarte seg med at både han, mange prosjektmedarbeidarar og t.d. [[Kåre Lunden]] både orienterte seg i og nytta antropologiske teoriar og metodar på 1970- og 80-talet.<ref>Langholm 2000, s. 153ff.</ref> Men målet var likevel noko anna: «meir å studere dei lokale og individuelle forholda som eksempel på større strukturelle samfunnsprosessar»<ref>Kaldal 2002, s. 16.</ref> | ||
Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her.<ref>Sogner 1994, Sogner 2006.</ref> | |||
Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her.<ref>Sogner 1994, Sogner 2006.</ref> [[Jostein Nerbøvik]] skreiv i 1997 eit band i serien [[Voldasoga]]: ''Holmgang med havet'', med fyr- og merkevesenet som tema. Emnet var «ikkje noko mindre enn korleis dette landet vart tilgjengeleg sjøvegen, dag som natt, den gongen sjøvegen var den viktigaste. Det handlar om statsbygging og nasjonsutvikling i fortetta og konkret form» (s. 14). «Samtidig fell emnet inn i eit vidare nasjonalt og jamvel eit internasjonalt perspektiv» (s. 15). Det er likevel usikkert om denne boka kan kallast «strengt» mikrohistorisk - etter som ho trass alt sjølvsagt òg har eit lokalt perspektiv.<ref> Kjelland: 245</ref> | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||