291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
===Mikrohistorie i Noreg=== | ===Mikrohistorie i Noreg=== | ||
I Noreg nytta Sivert Langholm omgrepet mikrohistorie alt i 1974, i samband med ei utgreiing om «Ullensaker-undersøkelsen». Han definerte fagområdet som «historie på individnivå» og presiserte at dei forskjellige variablane (informasjonsbitar om fødsel, giftarmål, død og relasjonar) «kombineres på individnivå» (Langholm 1974: 246). | I Noreg nytta [[Sivert Langholm]] omgrepet mikrohistorie alt i 1974, i samband med ei utgreiing om «Ullensaker-undersøkelsen». Han definerte fagområdet som «historie på individnivå» og presiserte at dei forskjellige variablane (informasjonsbitar om fødsel, giftarmål, død og relasjonar) «kombineres på individnivå» (Langholm 1974: 246). | ||
Likevel vart Ullensaker-undersøkinga kritisert på line med sosialhistoria generelt for å ha vore for struktur- og kvantitativt orientert i den norske debatten om den nye kulturhistoria på 1980- og 90-talet (Slettan 1996: 83ff). Langholm forsvarte seg med at både han, mange prosjektmedarbeidarar og t.d. Kåre Lunden både orienterte seg i og bruke antropologiske teoriar og metodar på 1970- og 80-talet (Langholm 2000: 153ff). Men målet var likevel noko anna: «meir å studere dei lokale og individuelle forholda som eksempel på større strukturelle samfunnsprosessar» (Kaldal 2002: 16). | Likevel vart Ullensaker-undersøkinga kritisert på line med sosialhistoria generelt for å ha vore for struktur- og kvantitativt orientert i den norske debatten om den nye kulturhistoria på 1980- og 90-talet (Slettan 1996: 83ff). Langholm forsvarte seg med at både han, mange prosjektmedarbeidarar og t.d. Kåre Lunden både orienterte seg i og bruke antropologiske teoriar og metodar på 1970- og 80-talet (Langholm 2000: 153ff). Men målet var likevel noko anna: «meir å studere dei lokale og individuelle forholda som eksempel på større strukturelle samfunnsprosessar» (Kaldal 2002: 16). | ||
Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. Sølvi Sogner har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her (Sogner 1994, Sogner 2006). | Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her (Sogner 1994, Sogner 2006). | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Christiansen, Palle Ove 2000: ''Kulturhistorie som opposition. Træk af forskjellige fagtraditioner''. Samleren, Viby. | * Christiansen, Palle Ove 2000: ''Kulturhistorie som opposition. Træk af forskjellige fagtraditioner''. Samleren, Viby. | ||
* Christiansen, Palle Ove 2004: ''Landsbyliv. Afhandlinger om livsstil og sociale relationer i landbosamfundet frå 1700-tallet til i dag''. Landbohistorisk Selskab. | |||
Christiansen, Palle Ove 2004: ''Landsbyliv. Afhandlinger om livsstil og sociale relationer i landbosamfundet frå 1700-tallet til i dag''. Landbohistorisk Selskab. | * Ginzburg, Carlo 1976 (1983): ''Osten och maskarne. En 1500-talsmjölnares tankar om skapelsen''. Italiensk original 1976, svensk utgåve Stockholm 1983. | ||
* Harbsmeier, Michael 1999: Mikrohistorie – et plaidoyer. ''Den jyske Historiker'' nr 85: 7–19. | |||
Ginzburg, Carlo 1976 (1983): ''Osten och maskarne. En 1500-talsmjölnares tankar om skapelsen''. Italiensk original 1976, svensk utgåve Stockholm 1983. | * Iggers, Georg G. 1997 (2005): ''Historiography in the Twentieth Century. From Scientific Objectivity to the Postmodern Challenge''. Wesleyan University Press. Første utgåve 1997, denne med ny epilog av forfattaren. | ||
* Kaldal, Ingar 1994: ''Alltagsgeschichte og mikrohistorie''. Nr 2 Skriftserie frå Historisk institutt, Universitetet i Trondheim (NTNU). | |||
Harbsmeier, Michael 1999: Mikrohistorie – et plaidoyer. ''Den jyske Historiker'' nr 85: 7–19. | * Kaldal, Ingar 2002: ''Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie''. Det Norske Samlaget. | ||
* Kjeldstadli, Knut 1989: Historisk antropologi. ''Historisk tidsskrift'' hefte 1: 50–65. | |||
Iggers, Georg G. 1997 (2005): ''Historiography in the Twentieth Century. From Scientific Objectivity to the Postmodern Challenge''. Wesleyan University Press. Første utgåve 1997, denne med ny epilog av forfattaren. | * Kjeldstadli, Knut 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget''. 2. utgave. Universitetsforlaget. | ||
* Knutsen, Paul 2002: ''Analytisk narrasjon. En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi''. Fagbokforlaget. | |||
Kaldal, Ingar 1994: ''Alltagsgeschichte og mikrohistorie''. Nr 2 Skriftserie frå Historisk institutt, Universitetet i Trondheim (NTNU). | * Langholm, Sivert 1974: Historie på individnivå. Omkring Ullensakerprosjektet – et mikrohistorisk eksperiment. ''Historisk tidsskrift'' 3: 243–272. | ||
* Langholm, Sivert 2000: Om kulturhistorie, sosialhistorie og hamskifter i historien. ''Holmgang. Om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden''. Tid og Tanke 4. Skriftserie frå Historisk institutt, Universitetet i Oslo. | |||
Kaldal, Ingar 2002: ''Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie''. Det Norske Samlaget. | * Slettan, Dagfinn 1996: Sosialhistorie etter 1970: «Fra sosialhistorie til kulturhistorie?» ''Historisk tidsskrift'' hefte 1/2: 78–116. | ||
* Thing, Morten 1999: Spor og tegn. Introduktion til Carlo Ginzburgs forfatterskab. Thing, Morten (red.): ''Spor. Om historie og historisk metode''. Museum Tusculanums forlag. Københavns Universitet: 7–23. | |||
Kjeldstadli, Knut 1989: Historisk antropologi. ''Historisk tidsskrift'' hefte 1: 50–65. | * Sogner, Sølvi 1994: Mikrohistorie og menneskeskjebner. De gamle tingbøkene – en «ny» og spennende kilde. ''Kirke og kultur'' nr 1: 21–31. | ||
* Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401. | |||
Kjeldstadli, Knut 1999: ''Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget''. 2. utgave. Universitetsforlaget. | |||
Knutsen, Paul 2002: ''Analytisk narrasjon. En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi''. Fagbokforlaget. | |||
Langholm, Sivert 1974: Historie på individnivå. Omkring Ullensakerprosjektet – et mikrohistorisk eksperiment. ''Historisk tidsskrift'' 3: 243–272. | |||
Langholm, Sivert 2000: Om kulturhistorie, sosialhistorie og hamskifter i historien. ''Holmgang. Om førmoderne samfunn. Festskrift til Kåre Lunden''. Tid og Tanke 4. Skriftserie frå Historisk institutt, Universitetet i Oslo. | |||
Slettan, Dagfinn 1996: Sosialhistorie etter 1970: «Fra sosialhistorie til kulturhistorie?» ''Historisk tidsskrift'' hefte 1/2: 78–116. | |||
Thing, Morten 1999: Spor og tegn. Introduktion til Carlo Ginzburgs forfatterskab. Thing, Morten (red.): ''Spor. Om historie og historisk metode''. Museum Tusculanums forlag. Københavns Universitet: 7–23. | |||
Sogner, Sølvi 1994: Mikrohistorie og menneskeskjebner. De gamle tingbøkene – en «ny» og spennende kilde. ''Kirke og kultur'' nr 1: 21–31. | |||
Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401. | |||
[[Kategori:Historie]] | [[Kategori:Historie]] | ||