291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Organisasjon== | ==Organisasjon== | ||
MDG | MDG hadde lenge ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 var dette [[Une Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner. I senere tid er strukturen endra, slik at man har en partileder og to likestilte nestledere. Per 2021 er Une Bastholm leder, mens [[Arild Hermstad]] og [[Kriss Rokkan]] er nestledere. | ||
Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per | Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per 2021 [[Torkil Vederhus]]. | ||
Partiet har en egen kvinnegruppe, [[De Grønnes kvinnenettverk]], som per | Partiet har en egen kvinnegruppe, [[De Grønnes kvinnenettverk]], som per 2021 ledes av [[Katrine Nødtvedt]]. | ||
Ungdomspartiet [[Grønn Ungdom]] ble etablert i 1996. | Ungdomspartiet [[Grønn Ungdom]] ble etablert i 1996. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ. | En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ. | ||
I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune|Halden]], [[Nesodden kommune|Nesodden]], [[Trondheim kommune|Trondheim]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre. | I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune|Halden]], [[Nesodden kommune|Nesodden]], [[Trondheim kommune|Trondheim]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre. [[Stortingsvalget 2009]] førte til en marginal framgang der partiet på landsbasis økte sin oppslutning fra 0,1 til 0,3 prosent. | ||
[[Stortingsvalget 2009]] | |||
I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]]. | I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]]. | ||
Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs | Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E. Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs to talspersoner, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønne blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]]. | ||
Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år. | Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år. | ||
Samtidig som valgresultatene har blitt bedre, har også partiorganisasjonen blitt bygd opp. I 2007 var det bare 207 medlemmer i partiet, og dette steg til 1679 i 2011. Etter stortingsvalget i 2013 kom en sterk vekst i medlemsmassen, fra 2450 medlemmer 1. januar 2013 til 3065 medlemmer 1. juni samme år, og så over 5000 i løpet av valgkampen. | Samtidig som valgresultatene har blitt bedre, har også partiorganisasjonen blitt bygd opp. I 2007 var det bare 207 medlemmer i partiet, og dette steg til 1679 i 2011. Etter stortingsvalget i 2013 kom en sterk vekst i medlemsmassen, fra 2450 medlemmer 1. januar 2013 til 3065 medlemmer 1. juni samme år, og så over 5000 i løpet av valgkampen. | ||
På meningsmålingene så det lenge ut til at MDG skulle klare å bryte sperregrensa på 4 % i [[stortingsvalget 2021]]. Å komme over denne grensa betyr at man kan få utjevningsmandater, noe som fører til at man får en betydelig større stortingsgruppe. Da klima seilte opp som en av hovedsakene i valgkampen ble formodningen om at MDG skulle komme over sperregrensa enda sterkere. I den første prognosen etter at valglokalene stengte lå de over, men i løpet av kvelden falt de ned til 3,8 %. Dette ga 3 mandater. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Politiske partier]] | [[Kategori:Politiske partier]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1988]] | [[Kategori:Etableringer i 1988]] | ||
[[Kategori:Miljøvern]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
* [http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/ Valgresultat 2013] på NRKs nettsider. | * [http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/ Valgresultat 2013] på NRKs nettsider. | ||