Missale Nidrosiense: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 6: Linje 6:
==Bakgrunn og historie==
==Bakgrunn og historie==


Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.
Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.


Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.
Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.
4 019

redigeringer