4 019
redigeringer
→Bakgrunn og historie
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Bakgrunn og historie== | ==Bakgrunn og historie== | ||
Et missale, eller | Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte i hver kirkeprovins, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden. | ||
Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium. | |||
Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)|Peter Sigurdsson]]. | Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)|Peter Sigurdsson]]. | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
Missalet ble utstyrt med tittelblad, noe som var nytt og uvanlig. De første trykte bøker begynte gjerne rett på, i samme stil som eldre håndskrifter. Typisk var det første ordet «Incipit», «Her begynner». Det ble etterhvert lagt til et smussblad for å beskytte første side, og så begynte man å bruke dette som tittelblad. På missalets tittelblad står Erik Valkendorfs våpen, samt teksten, her i oversettelse: «''Messebok til bruk'' for hele ''Norges'' rike etter forskriften i det hellige ''erkestift Nidaros'', korrigert ''og omhyggelig'' gjennomsett, renset og ''revidert'', begynner her ''i'' herrens ''navn''.» De kursiverte ordene er trykt i rødt. Den originale teksten på latin er: «''Missale pro usu'' totius regni ''Norvegie'' : secundum ritum sancte ''Metropolitane Nidrosiensis ecclesie'' : correctum ''atque cum diligentia'' visum castigatum ''et revisum'' : Incipit ''in nomine'' domini» | Missalet ble utstyrt med tittelblad, noe som var nytt og uvanlig. De første trykte bøker begynte gjerne rett på, i samme stil som eldre håndskrifter. Typisk var det første ordet «Incipit», «Her begynner». Det ble etterhvert lagt til et smussblad for å beskytte første side, og så begynte man å bruke dette som tittelblad. På missalets tittelblad står Erik Valkendorfs våpen, samt teksten, her i oversettelse: «''Messebok til bruk'' for hele ''Norges'' rike etter forskriften i det hellige ''erkestift Nidaros'', korrigert ''og omhyggelig'' gjennomsett, renset og ''revidert'', begynner her ''i'' herrens ''navn''.» De kursiverte ordene er trykt i rødt. Den originale teksten på latin er: «''Missale pro usu'' totius regni ''Norvegie'' : secundum ritum sancte ''Metropolitane Nidrosiensis ecclesie'' : correctum ''atque cum diligentia'' visum castigatum ''et revisum'' : Incipit ''in nomine'' domini» | ||
I 1519 var det ennå ikke vanlig å sette kolofonen først i boka, så den finnes på siste side og lyder i oversettelse: «Missalet efter Nidaros kirkes bruk er lykkelig slutt. Trykt i | I 1519 var det ennå ikke vanlig å sette kolofonen først i boka, så den finnes på siste side og lyder i oversettelse: «Missalet efter Nidaros kirkes bruk er lykkelig slutt. Trykt i København av mester Paul Reff, kannik sammesteds og av vår hellige herre paven tildelt tittel av akolytt ved Nidaros kirke, i det Herrens år 1519 på den 25. dag i mai.» | ||
Etter et forord kommer kalenderen, der årets hellig- og festdager er angitt. Messetekstene er satt opp i to spalter, med store initialer for hver søndag. I likhet med moderne missaler inneholder de både tekstene og instruksjoner til presten. Disse instruksjonene omtales gjerne som rubrikker, fordi de er trykt i rødt – rødt heter på latin ''ruber''. | Etter et forord kommer kalenderen, der årets hellig- og festdager er angitt. Messetekstene er satt opp i to spalter, med store initialer for hver søndag. I likhet med moderne missaler inneholder de både tekstene og instruksjoner til presten. Disse instruksjonene omtales gjerne som rubrikker, fordi de er trykt i rødt – rødt heter på latin ''ruber''. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Musikken klarte de ikke å trykke. Trolig har de manglet typer, og kom til at det var mer hensiktsmessig å føre inn dette for hånd. Det er trykt notelinjer i rødt, der tegnene så ble ført inn. Senere brukte man gjerne tresnitt eller kobberstikk for å trykke noter. | Musikken klarte de ikke å trykke. Trolig har de manglet typer, og kom til at det var mer hensiktsmessig å føre inn dette for hånd. Det er trykt notelinjer i rødt, der tegnene så ble ført inn. Senere brukte man gjerne tresnitt eller kobberstikk for å trykke noter. | ||
Skrifttypene som er brukt er basert på middelalderens håndskrift. Initialene er spesielt forseggjort, og særlig er dette tydelig i nattverdsliturgien der den innledende T'en i «Te igitur» er forma som Kristi kors. Tradisjonelle ligaturer, det vil si bokstavsammensetninger, og forkortelser er brukt. For eksempel finner man e med strek over, som er en forkortelse for ''est'', 'er'; p mes strek over for ''per'' og p med strek under for ''pro''. | Skrifttypene som er brukt er basert på middelalderens håndskrift. Initialene er spesielt forseggjort, og særlig er dette tydelig i nattverdsliturgien der den innledende T'en i «Te igitur» er forma som Kristi kors. Tradisjonelle ligaturer, det vil si bokstavsammensetninger, og forkortelser er brukt. For eksempel finner man e med strek over, som er en forkortelse for ''est'', 'er'; p mes strek over for ''per'' og p med strek under for ''pro''. | ||
==Eksemplarer== | ==Eksemplarer== | ||
| Linje 50: | Linje 52: | ||
* ''Missale pro usu totius regni Norvegie : secundum ritum sancte Metropolitane Nidrosiensis ecclesie : correctum atque cum diligentia visum castigatum et revisum : Incipit in nomine domini''. 1519. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}. | * ''Missale pro usu totius regni Norvegie : secundum ritum sancte Metropolitane Nidrosiensis ecclesie : correctum atque cum diligentia visum castigatum et revisum : Incipit in nomine domini''. 1519. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}. | ||
* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF). | * [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF). | ||
* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF). | |||
[[kategori:Bokomtaler]] | [[kategori:Bokomtaler]] | ||