Skribenter
2 686
redigeringer
→Kilder
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker) |
(→Kilder) |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| navn = Modum | | navn = Modum | ||
| våpen = 0623 Modum kommune.png | | våpen = 0623 Modum kommune.png | ||
| bilde = | | bilde = Modum-1.png | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Modum kommune | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3047 | ||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| fylke = [[ | |||
| administrasjonssenter = [[Vikersund]] | | administrasjonssenter = [[Vikersund]] | ||
| grunnlagt = 1837 | | grunnlagt = 1837 | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''[[Modum kommune]]''' ligger i [[Buskerud]] | <onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''[[Modum kommune]]''' ligger i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser i nord til [[Krødsherad kommune|Krødsherad]] og [[Ringerike kommune|Ringerike]], i øst til [[Hole kommune|Hole]] og [[Lier kommune|Lier]], i sør til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], og i vest til [[Sigdal kommune|Sigdal]]. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Vikersund hopprenn 15 feb 1986.JPG|Vikersundbakken 15. februar 1986. 50-års jubileumsrenn.|Stig Rune Pedersen (1986).}} | |||
<onlyinclude>Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. [[Helleristning|Helleristningsfeltene]] i [[Geithus]] er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn ''Moða''. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga ''heimr'' (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet ''Moðheimr'' som etter hvert er blitt til Modum.<noinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref></noinclude> [[Drammenselva]] kalles lokalt fortsatt for ''Storelva''. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for [[Modum prestegjeld]] som den gang besto av sognene [[Heggen sokn|Heggen]], [[Snarum sokn|Snarum]] og [[Nykirke sokn (Modum)|Nykirke]] og som nå er slått sammen til [[Modum sogn]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt [[1512]]). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]].<noinclude><ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250–1600]</ref></noinclude> Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude> | |||
Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for Modum prestegjeld som | |||
== Buskerud gård == | == Buskerud gård == | ||
Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <! | Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <!-- Usikker!! allerede under kong [[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] (1161–1184)) og så sent som -->under kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] (1217–1263). | ||
Eiendommen grenset blant annet til [[Døvika]] ved [[Døvikfoss]] hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i [[1224]], og senere også biskopen, mente tilhørte eiendommen. I [[1309]] måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i [[1336]] ble det ingått er forlik mellom kirken og [[Ogmund på Verp]], grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida) ved at abbeden på [[Hovedøya kloster]] solgte halvparten av fisket til Ogmund. | Eiendommen grenset blant annet til [[Døvika]] ved [[Døvikfoss]] hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i [[1224]], og senere også biskopen, mente tilhørte eiendommen. I [[1309]] måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i [[1336]] ble det ingått er forlik mellom kirken og [[Ogmund på Verp]], grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida) ved at abbeden på [[Hovedøya kloster]] solgte halvparten av fisket til Ogmund. | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
=== Papir === | === Papir === | ||
Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble | Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble igangkjørt ved [[Embretsfoss]] i [[1874]]. Haugfossen fikk sitt tresliperi, [[Haugfoss Træsliberi]], i [[1894]], fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i [[1926]], Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i [[1971]] en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også [[Katfos Cellulosefabrik]] (1898 - 1980), [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (1876/1878 - 2006) og [[Ramfos Træsliberi]] ([[1889]] - [[1928]]). | ||
=== Bergverk === | === Bergverk === | ||
Modum er rikt på mineraler og det har vært flere større eller mindre skjerp og gruver i området. | Modum er rikt på mineraler og det har vært flere større eller mindre skjerp og gruver i området. Mange av de registrerte skjerpene ble aldri drevet. De mest vanlige mineralene i Modum er kvarts, feltspat, glimmer og hornblende. Disse fire mineralene er hovedbestanddel i det meste av berggrunnen vest for Tyrifjorden og Drammenselva, samt på toppen av Øståsen. | ||
====Jern==== | ====Jern==== | ||
Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i 1649 et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården Daler på Eiker | Registrerte jernmalmskjerp som aldri har vært drevet tyder på at det er jernholdig berg over det meste av Modum, men ikke på nordre del av Øståsen. | ||
Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i [[1649]] et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården [[Daler (Øvre Eiker)|Daler]] på Eiker. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Tera Buskerud - Hassel jernverk]</ref>. | |||
====Kobolt==== | ====Kobolt==== | ||
I [[1772]] fant skjerperen [[Ole Witloch]] kobolt i [[Skuterudsåsen]] på Modum. Dette førte til at [[Modum | I [[1772]] fant skjerperen [[Ole Witloch]] kobolt i [[Skuterudsåsen]] på Modum. Dette førte til at [[Modum Blaafarveværk|Kongelige Modumske Blaafarveværk]] ble stiftet fire år senere. Selve fargeverket ble lagt til sletta nedenfor Haugfossen. Verkets storhetstid var før [[1848]], og verket var i sin tid Norges største arbeidsplass (cirka 1900 ansatte rundt år 1840). [[Modum Blaafarveværk|Blaafarveværket]] avsluttet driften i [[1898]]. Der hvor fargeverket til hjørnesteinsbedriften lå er det i dag er utstillinger og museum. | ||
Ved gården Langerud på Snarum ble det under navnet [[Snarum Koboltverk]] drevet gruvedrift i perioden [[1822]] - [[1849]] (også omtalt som Snarum Blaafarveverk eller Snarum Verk). Sammenlignet med det gamle Blaafarveværket har dette liten plass i Modums historie, selv om arbeidsstyrken i gruvene var over 250 mann i verkets glansperiode i 1830-årene. | Ved gården Langerud på Snarum ble det under navnet [[Snarum Koboltverk]] drevet gruvedrift i perioden [[1822]] - [[1849]] (også omtalt som Snarum Blaafarveverk eller Snarum Verk). Sammenlignet med det gamle Blaafarveværket har dette liten plass i Modums historie, selv om arbeidsstyrken i gruvene var over 250 mann i verkets glansperiode i 1830-årene. | ||
====Sink==== | ====Sink==== | ||
I [[1870]] ble det igangsatt forsøksdrift på sinkblende ved Glomsrudkollen på | I [[1870]] ble det igangsatt forsøksdrift på sinkblende ved Glomsrudkollen på Øståsen i søndre Modum. Fire-fem mann drev dette året med brytningsvirksomhet, og i løpet av en måned frembrakte de 110 tonn sort malm. Noe videre drift ble det likevel ikke. | ||
I [[1899]] forsøkte et belgisk selskap seg på forsøksdrift, og de hadde et mannskap på 20 mann som utvant 286 tonn erts med 30 - 50 prosent sink. Driften ble allikevel stanset ved årets utgang. | I [[1899]] forsøkte et belgisk selskap seg på forsøksdrift, og de hadde et mannskap på 20 mann som utvant 286 tonn erts med 30 - 50 prosent sink. Driften ble allikevel stanset ved årets utgang. | ||
I [[1907]] ble det nok en gang startet prøvedrift og 28 mann var sysselsatte med brytningsarbeid. Året etter ble driften trappet opp til 56 mann, det høyeste antall sysselsatte ved Glomsrudkollen. | I [[1907]] ble det nok en gang startet prøvedrift og 28 mann var sysselsatte med brytningsarbeid. Året etter ble driften trappet opp til 56 mann, det høyeste antall sysselsatte ved Glomsrudkollen. | ||
I [[1909]] ble det i statsråd gitt konsesjon til drift av Glomsrudkollen zinkgruver til et tysk selskap. Konsesjonen ble gitt på 82 år og gruvene skulle ved fristens utløp tilfalle den norske stat vederlagsfritt. I løpet av de om lag 20 årene som selskapet satt med rettighetene til sinkforekomstene, kom de aldri lenger enn til forsøksstadiet. | I [[1909]] ble det i statsråd gitt konsesjon til drift av Glomsrudkollen zinkgruver til et tysk selskap. Konsesjonen ble gitt på 82 år og gruvene skulle ved fristens utløp tilfalle den norske stat vederlagsfritt. I løpet av de om lag 20 årene som selskapet satt med rettighetene til sinkforekomstene, kom de aldri lenger enn til forsøksstadiet. | ||
====Glimmer==== | |||
Glimmer har vært benyttet som isolasjonsmateriale, og vært gjenstand for gruvedrift i Modum. Det ble tatt ut ganske store mengder glimmer fra åsene ved Sandaker og Overn på Vestre Spone i årene omkring 2. verdenskrig. | |||
====Magnesitt og serpentin==== | |||
Modum er også kjent for store forekomister av magnesitt og serpentin. Dette har vært råstoffer for ildfaste stein og isolasjonsmateriale. | |||
Den største forekomsten er øst for Morud, men det har vært store forekomster også på vestsida av Snarumselva ved Langerudgårdene og Nes. Likeså har det vært drevet ut både magnesitt og serpentin fra gruver i Overnmarka på Vestre Spone. | |||
Driften av magnesitt og serpentin gav mange arbeidsplasser i Modum fra 1905 og til cirka 1950. Etter dette har spesielt serpentin vært benyttet til produksjon av fargerike steinheller og mørtel ved Morud Bruk A/S. Forekomstene av tilstrekkelig ren serpentin er nå på det nærmeste oppbrukt. | |||
=== Annen industri === | |||
==== Tekstil ==== | |||
I mange år ble det drevet ullvarefabrikk i [[Vikersund]]. Den kan dra sin historie tilbake til [[1859]] da farveren Erik Eriksen fra Jevnaker startet et farveri ved Hovdetjern i Vikersund. Fabrikken endret i [[1909]] navn til [[Vikersund Uldvarefabrik]] og senere til Modum Ullvarefabrikk. | |||
== Annet næringsliv == | |||
Kommunen har eget [[Vikersund vinmonopol|vinmonopol]] på [[Vikersund]]. | |||
== Media == | |||
Lokalavisa [[Bygdeposten]] kommer ut i Modum. | |||
== Artikler == | == Artikler == | ||
*{{ Kilde artikkel | *{{ Kilde artikkel | ||
| forfatter= Thure Lund | | forfatter= [[Thure Lund]] | ||
| tittel= Storgården Buskerud | | tittel= Storgården Buskerud | ||
| publikasjon= Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag | | publikasjon= Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag | ||
| Linje 77: | Linje 97: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
|forfatter=Roar Tank | |forfatter=[[Roar Tank]] | ||
|tittel=Modums Historie, del I | |tittel=Modums Historie, del I | ||
|utgivelsessted=Modum | |utgivelsessted=Modum | ||
| Linje 83: | Linje 103: | ||
|utgivelsesår=1952}} | |utgivelsesår=1952}} | ||
* {{Kilde bok | * {{Kilde bok | ||
|forfatter=Eli Moen | |forfatter=[[Eli Moen]] | ||
|utgivelsesår=1993 | |||
|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | |tittel=Modum - Ei bygd, tre elver | ||
|utgivelsessted=Modum | |utgivelsessted=Modum | ||
|forlag=Modum kommune | |forlag=Modum kommune | ||
|utgivelsesår= | |isbn=82-992991-0-1}} | ||
* {{Kilde bok | |||
|forfatter=[[Thure Lund]] | |||
|tittel=Naturen i Modum | |||
|utgivelsessted=Modum | |||
|forlag=Modum kommune med bidrag fra Modum Sparebank | |||
|utgivelsesår=1988}} | |||
* {{Kartverket|511764}} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 93: | Linje 121: | ||
[[Kategori:Modum kommune| ]] | [[Kategori:Modum kommune| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Etableringer i 1838]] | ||
{{artikkelkoord|59.97339|N|10.00512|Ø}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||