942
redigeringer
→Industri: Bergverk
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker) |
As-arne [] (samtale | bidrag) (→Industri: Bergverk) |
||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
=== Bergverk === | === Bergverk === | ||
Modum er rikt på mineraler og det har vært flere større eller mindre skjerp og gruver i området. | Modum er rikt på mineraler og det har vært flere større eller mindre skjerp og gruver i området. Mange av de registrerte skjerpene ble aldri drevet. De mest vanlige mineralene i Modum er kvarts, feltspat, glimmer og hornblende. Disse fire mineralene er hovedbestanddel i det meste av berggrunnen vest for Tyrifjorden og Drammenselva, samt på toppen av Øståsen. | ||
====Jern==== | ====Jern==== | ||
Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i 1649 et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården Daler på Eiker, Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Tera Buskerud - Hassel jernverk]</ref>. | Registrerte jernmalmskjerp som aldri har vært drevet tyder på at det er jernholdig berg over det meste av Modum, men ikke på nordre del av Øståsen. | ||
Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i [[1649]] et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården Daler på Eiker, Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Tera Buskerud - Hassel jernverk]</ref>. | |||
====Kobolt==== | ====Kobolt==== | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
====Sink==== | ====Sink==== | ||
I [[1870]] ble det igangsatt forsøksdrift på sinkblende ved Glomsrudkollen på | I [[1870]] ble det igangsatt forsøksdrift på sinkblende ved Glomsrudkollen på Øståsen i søndre Modum. Fire-fem mann drev dette året med brytningsvirksomhet, og i løpet av en måned frembrakte de 110 tonn sort malm. Noe videre drift ble det likevel ikke. | ||
I [[1899]] forsøkte et belgisk selskap seg på forsøksdrift, og de hadde et mannskap på 20 mann som utvant 286 tonn erts med 30 - 50 prosent sink. Driften ble allikevel stanset ved årets utgang. | I [[1899]] forsøkte et belgisk selskap seg på forsøksdrift, og de hadde et mannskap på 20 mann som utvant 286 tonn erts med 30 - 50 prosent sink. Driften ble allikevel stanset ved årets utgang. | ||
I [[1907]] ble det nok en gang startet prøvedrift og 28 mann var sysselsatte med brytningsarbeid. Året etter ble driften trappet opp til 56 mann, det høyeste antall sysselsatte ved Glomsrudkollen. | I [[1907]] ble det nok en gang startet prøvedrift og 28 mann var sysselsatte med brytningsarbeid. Året etter ble driften trappet opp til 56 mann, det høyeste antall sysselsatte ved Glomsrudkollen. | ||
I [[1909]] ble det i statsråd gitt konsesjon til drift av Glomsrudkollen zinkgruver til et tysk selskap. Konsesjonen ble gitt på 82 år og gruvene skulle ved fristens utløp tilfalle den norske stat vederlagsfritt. I løpet av de om lag 20 årene som selskapet satt med rettighetene til sinkforekomstene, kom de aldri lenger enn til forsøksstadiet. | I [[1909]] ble det i statsråd gitt konsesjon til drift av Glomsrudkollen zinkgruver til et tysk selskap. Konsesjonen ble gitt på 82 år og gruvene skulle ved fristens utløp tilfalle den norske stat vederlagsfritt. I løpet av de om lag 20 årene som selskapet satt med rettighetene til sinkforekomstene, kom de aldri lenger enn til forsøksstadiet. | ||
===Glimmer=== | |||
Glimmer har vært benyttet som isolasjonsmateriale, og vært gjenstand for gruvedrift i Modum. Det ble tatt ut ganske store mengder glimmer fra åsene ved Sandaker og Overn på Vestre Spone i årene omkring 2. verdenskrig. | |||
===Magnesitt og serpentin=== | |||
Modum er også kjent for store forekomister av magnesitt og serpentin. Dette har vært råstoffer for ildfaste stein og isolasjonsmateriale. | |||
Den største forekomsten er øst for Morud, men det har vært store forekomster også på vestsida av Snarumselva ved Langerudgårdene og Nes. Likeså har det vært drevet ut både magnesitt og serpentin fra gruver i Overnmarka på Vestre Spone. | |||
Driften av magnesitt og serpentin gav mange arbeidsplasser i Modum fra 1905 og til cirka 1950. Etter dette har spesielt serpentin vært benyttet til produksjon av fargerike steinheller og mørtel ved Morud Bruk A/S. Forekomstene av tilstrekkelig ren serpentin er nå på det nærmeste oppbrukt. | |||
== Artikler == | == Artikler == | ||