942
redigeringer
→Industri: Sink
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker) |
As-arne [] (samtale | bidrag) (→Industri: Sink) |
||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
I [[1772]] fant skjerperen [[Ole Witloch]] kobolt i [[Skuterudsåsen]] på Modum. Dette førte til at [[Modum Blaafarveverk|Kongelige Modumske Blaafarveværk]] ble stiftet fire år senere. Selve fargeverket ble lagt til sletta nedenfor Haugfossen. Verkets storhetstid var før [[1848]], og verket var i sin tid Norges største arbeidsplass (cirka 1900 ansatte rundt år 1840). [[Modum Blaafarveverk|Blaafarveværket]] avsluttet driften i [[1898]]. Der hvor fargeverket til hjørnesteinsbedriften lå er det i dag er utstillinger og museum. | I [[1772]] fant skjerperen [[Ole Witloch]] kobolt i [[Skuterudsåsen]] på Modum. Dette førte til at [[Modum Blaafarveverk|Kongelige Modumske Blaafarveværk]] ble stiftet fire år senere. Selve fargeverket ble lagt til sletta nedenfor Haugfossen. Verkets storhetstid var før [[1848]], og verket var i sin tid Norges største arbeidsplass (cirka 1900 ansatte rundt år 1840). [[Modum Blaafarveverk|Blaafarveværket]] avsluttet driften i [[1898]]. Der hvor fargeverket til hjørnesteinsbedriften lå er det i dag er utstillinger og museum. | ||
Ved gården Langerud på Snarum ble det under navnet [[Snarum | Ved gården Langerud på Snarum ble det under navnet [[Snarum Koboltverk]] drevet gruvedrift i perioden [[1822]] - [[1849]] (også omtalt som Snarum Blaafarveverk eller Snarum Verk). Sammenlignet med det gamle Blaafarveværket har dette liten plass i Modums historie, selv om arbeidsstyrken i gruvene var over 250 mann i verkets glansperiode i 1830-årene. | ||
====Sink==== | |||
I [[1870]] ble det igangsatt forsøksdrift på sinkblende ved Glomsrudkollen på øståsen i søndre Modum. Fire-fem mann drev dette året med brytningsvirksomhet, og i løpet av en måned frembrakte de 110 tonn sort malm. Noe videre drift ble det likevel ikke. | |||
I [[1899]] forsøkte et belgisk selskap seg på forsøksdrift, og de hadde et mannskap på 20 mann som utvant 286 tonn erts med 30 - 50 prosent sink. Driften ble allikevel stanset ved årets utgang. | |||
I [[1907]] ble det nok en gang startet prøvedrift og 28 mann var sysselsatte med brytningsarbeid. Året etter ble driften trappet opp til 56 mann, det høyeste tallet på antall sysselsatte ved Glomsrudkollen. | |||
I [[1909]] ble det i statsråd gitt konsesjon til drift av Glomsrudkollen zinkgruver til et tysk selskap. Konsesjonen ble gitt på 82 år og gruvene skulle ved fristens utløp tilfalle den norske stat vederlagsfritt. I løpet av de om lag 20 årene som selskapet satt med rettighetene til sinkforekomstene, kom de aldri lenger enn til forsøksstadiet. | |||
=== Papir === | === Papir === | ||