Modum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Modum kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. feb. 2010 kl. 21:00

62 byte lagt til , 22. feb. 2010

m

Lenker

As-arne []

942

redigeringer

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. [[Helleristning|Helleristningsfeltene]] i [[Geithus]] er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn ''Moða''. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga ''heimr'' (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet ''Moðheimr'' som etter hvert er blitt til Modum <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>. [[Drammenselva]] kalles lokalt fortsatt for ''Storelva''.
-Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for [[Modum prestegjeld]] som den gang besto av sognene [[Modum sogn|Heggen]], [[Modum sogn|Snarum]] og [[Modum sogn|Nykirke]] og som nå er slått sammen til [[Modum sogn]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt 1512). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]]  <ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250-1600]</ref>. Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude>
+Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for [[Modum prestegjeld]] som den gang besto av sognene [[Modum sogn|Heggen]], [[Modum sogn|Snarum]] og [[Modum sogn|Nykirke]] og som nå er slått sammen til [[Modum sogn]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt [[1512]]). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]]  <ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250 - 1600]</ref>. Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude>
 == Buskerud gård ==
-Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <!--- Usikker!! allerede under kong [[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] (1161–1184)) og så sent som --->under kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] (1217–1263).
+Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <!--- Usikker!! allerede under kong [[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] (1161–1184)) og så sent som --->under kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] ([[1217] – [[1263]).
 Eiendommen grenset blant annet til [[Døvika]] ved [[Døvikfoss]] hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i [[1224]], og senere også biskopen, mente tilhørte eiendommen. I [[1309]] måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i [[1336]] ble det ingått er forlik mellom kirken og [[Ogmund på Verp]], grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida) ved at abbeden på [[Hovedøya kloster]] solgte halvparten av fisket til Ogmund.
@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 === Papir ===
-Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble igangkjørt ved Embretsfoss i 1874. Haugfossen fikk sitt tresliperi, [[Haugfoss Træsliberi]], i 1894, fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i 1926, Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i 1971 en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også [[Katfos Cellulosefabrik]] (1898 - 1980), [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (1876/1878 - 2006) og [[Ramfos Træsliberi]] (1889 - 1928).
+Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble igangkjørt ved Embretsfoss i [[1874]]. Haugfossen fikk sitt tresliperi, [[Haugfoss Træsliberi]], i [[1894]], fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i [[1926]], Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i [[1971]] en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også [[Katfos Cellulosefabrik]] (1898 - 1980), [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (1876/1878 - 2006) og [[Ramfos Træsliberi]] ([[1889]] - [[1928]]).
 === Bergverk ===
@@ Linje 45: / Linje 45: @@
 Registrerte jernmalmskjerp som aldri har vært drevet tyder på at det er jernholdig berg over det meste av Modum, men ikke på nordre del av Øståsen.
-Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i [[1649]] et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården Daler på Eiker, Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Tera Buskerud - Hassel jernverk]</ref>.
+Kong Frederik III av Danmark-Norge underskrev i [[1649]] et privilegiebrev som tillot at det ble anlagt et jernverk sør i Modum. Gruvene der jernet ble utvunnet lå i en ås ved gården Hassel på Modum. Derfor fikk hele verket navnet [[Hassel jernverk]], men selve jernverket lå ved gården [[Daler (Øvre Eiker)|Daler]] på Eiker. Kanoner og kanonkuler var noe av det første som ble laget på Hassel jernverk, men det var ikke særlig vellykket - kanonene revnet når en skjøt med dem. Seinere ble det først og fremst produsert fredelige ting som gryter, steikepanner og vaffeljern. Det Hassel jernverk var aller mest kjent for, var imidlertid kakkelovner av støpejern. Produksjonen ble holdt i gang fram til 1870-tallet <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Tera Buskerud - Hassel jernverk]</ref>.
 ====Kobolt====