Moelven Brug: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Moelven Brug AS 1899.jpg|Moelven Brug AS i 1899|Ukjent}}<noinclude>{{thumb|Moelven Brug AS 1974.jpg|Moelven Brug AS i 1974|Ukjent}}</noinclude>'''[[Moelven Brug|Moelven Brug AS]]''' var en bedrift innen treindustrien som ble stiftet [[24. juli]] [[1899]]. Bak stiftelsen sto en gruppe investorer fra [[Ringsaker]]. Moelven Brug drev fra starten en allsidig produksjon av trevarer, men spesialiserte seg på tilvirkning av oljekokte hjul av ulike dimensjoner, særlig til landbruksredskaper, men også til andre typer av transportformål. Etter 1950 ble produksjonen sterkt lagt om, og bedriften spesialiserte seg på bygg- og boligproduksjon. I 1987 ble selskapet omorganisert og Moelven Brug ble morselskap i et større konsern, Moelven Industrier AS.</onlyinclude>

Bedriften Moelven Brug AS utviklet seg på basis av en del av virksomhetene til oppfinneren og industripioneren [[Theodor Krogvig]] (1847-1898). Krogvig var født på garden Krokvik i Ringsaker. Etter å ha gjennomført Ringsaker Høyere Almueskole, fikk han ansettelse som lensmannsbetjent hos Christen Andersen, som var fogd i Hedemarken fogderi og Krogvigs svoger. Andersen var far til fylkeslege Einar Andersen og forfatteren Tryggve Andersen. I en periode var Theodor Krogvig også konstituert som lensmann, men måtte slutte da [[Martin G. Halvorsen]] fikk stillingen i 1876.  

Theodor Krogvig var uten midler etter tvangssalget i 1893, men en gruppe investorer – for øvrig de samme fire personene som noen år senere stiftet Moelven Brug – hadde fortsatt tro på ham, og med deres hjelp fikk han kjøpt garden Anderkvern som lå et stykke lengre opp i Modalen. På garden var det et vannfall og en mølle, og snart var Krogvig i gang igjen med industriell virksomhet. Denne gangen satset han mer konsentrert på treindustri og særlig på hjulproduksjon. Bedriften bygde seg sakte og hadde snart 4-5 mann i arbeid. Krogvig ble imidlertid rammet av alvorlig sykdom høsten 1897 og døde på sommeren året etter.  

Arbeiderne ved Moelven Brug organiserte seg og dannet fagforening 15. desember 1913. Den 17. januar 1914 meldte foreningen seg inn i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Ole Egeberg ble første formann. Lønns- og arbeidsvilkårene ved bedriften ble ikke oppfattet som gode av arbeiderne ved bruket. Det sto strid om arbeidstidens lengde og om lønnsforholdene for fagarbeidere og hjelpearbeidere. Da krigskonjunkturene og dyrtiden satte inn omkring 1915, ble det framsatt krav om lønnsforhandlinger. Forhandlingene ble brutt på spørsmålet om minstelønnstariff. Det gikk mot streik, men streiken ble avverget etter hjelp fra forbundet sentralt, som maktet å få på plass en muntlig avtale om reduksjon i arbeidstidens lengde til 10 timer, som Stortinget også innført ved lov i 1915. En voldgiftsdom året etter fastsatte også minstelønn for jern- og metallarbeiderne. Og en ny lov i 1919 innførte 8-timers arbeidsdag for arbeidere i industriell virksomhet. Fram til sommeren 1920 var forholdene mellom arbeidere og arbeidsgivere ved bedriften preget av ro og stabilitet. Da fallet i pris og etterspørsel satte inn etter krigen, ble imidlertid situasjonen endret. Vinteren 1921 sa bedriften opp tariffavtalen. Det ble forhandlinger mellom partene, men de førte ikke fram: Arbeiderne ved bruket tilbød 5 prosent lønnsreduksjon. Bedriftsledelsen krevde 20 prosent. Uroen ved Moelven Brug var del av et større bilde. Samme vår ble det storstreik i landet. Det ble arbeidsstans ved bedriften, og selv etter at streiken var avblåst fortsatte konflikten ved Moelven Brug. Først i juli – etter 54 dagers arbeidsstans – kom det til ny overenskomst mellom partene.

I 1948 gikk Severin Myrbakken av som disponent ved Moelven Brug. Myrbakken var da 72 år gammel. Han ble avløst av den knapt 30 år gamle [[Johannes Mageli]]. Overgangen fra Myrbakken til Mageli representerte et generasjonsskifte i mer enn én forstand. Myrbakken var [[underoffiser]] av utdannelse. Mageli var siviløkonom, utdannet ved Norges Handelshøyskole i 1940. Myrbakken hadde arbeidet ved Moelven Brug siden 1903, først som bokholder og kasserer, siden var han disponent i to perioder (1912-17, 1931-1948). Mageli kom til Moelven Brug etter å ha vært disponent ved Elverum Møbel og Trevarefabrikk AS. Han kjente ikke bedriften på forhånd og kunne se på den med nye øyne. Myrbakken hadde fulgt utviklingen av Moelven Brug nærmest fra starten og hadde vært med på å bestemme den industrielle strategien til selskapet, som altså gjennom nesten 5 tiår hadde vært en spesialisert industriell produsent av hestedrevne kjøretøy for jordbruket. Produksjonsteknikken hadde utviklet seg lite i løpet av disse åra. Den nokså ensidige markedsinnretningen hadde gjort selskapet ganske sårbart i forhold til konjunkturutviklingen i jordbruket. Jordbrukets kriser ble nokså umiddelbart reflektert i selskapets inntjening. Krisene i jordbruket på 1920-tallet hadde også gjort at norske bønder i liten grad viste vilje og evne til å investere i moderne landbruksutstyr, som traktorer eller andre typer av motordrevne redskaper. Dermed bestemte selskapets styre og administrasjon seg for å fortsette produksjonen som tidligere. Det ble ikke lagt planer for omstilling. Som vist ovenfor, tok dessuten etterspørselen etter bedriftens tradisjonelle produkter seg opp i løpet av 1930-åra. I åra like etter krigen bidro dessuten oppdemmet etterspørsel gjennom okkupasjonstiden til å forsterke tilliten til de tradisjonelle produktene.

{{thumb høyre|Vedlevering.aslundvegen.jpg|Vedlevering med Moelvenhenger i [[Hunndalen]] ca. 1980. Foto: Anne Solfrid Nygård (familealbum)}}Omtrent samtidig med at Johs. Mageli overtok som disponent, begynte for alvor den tekniske moderniseringen av landbruket. I 1945 var det bare 4500 traktorer i Norge. I 1950 var tallet allerede steget til 14 800, fram til 1960 økte traktortallet til 55 800. Behovet for hester sank nærmest i samme takt. Mellom 1949 og 1955 gikk hestetallet ned med 25 prosent, og det sank med ytterligere 25 prosent i neste 5-årsperiode. Dette var det markedsmessige utgangspunktet for Mageli da han overtok som disponent. De bedriftsinterne forutsetningene var imidlertid ikke de beste for å kunne gjennomføre en omstilling. Moelven var en håndverkspreget bedrift. Arbeidsdeling var i liten grad gjennomført. Produktiviteten var lav etter industriell målestokk. Arbeidet ble utført etter maler som kunne være nesten like gamle som bedriften selv. To formenn ledet en arbeidsstokk som på slutten av 1940-tallet besto av 130-140 mann. Administrasjon og ledelse var en liten gruppe, som til sammen besto av 6 personer. Bedriften hadde ikke ingeniører, økonomer eller andre stillingsgrupper som kunne sørge for teknisk eller merkantilt lederskap. I tillegg var det finansielle fundamentet svakt. Utgangspunktet var følgelig ikke det beste for Johs. Mageli.

[[Bilde:Moelvenhenger.Mjosmuseet.jpg|thumb|Mjøsmuseets velbrukte Moelvenhenger, parkert på [[Eiktunet]]. Foto: Trond Nygård 2009.]] En nærliggende produktfornyelse var å erstatte de hestedrevne kjøretøyene med traktordrevne vogner med hydraulisk tipp tilpasset de ofte små norske brukene. Maskinene ble svært enkelt konstruert, ikke minst fordi bedriften manglet mer avansert teknisk kompetanse. Uansett oppnådde man en markedsmessig suksess, som skaffet selskapet et økonomisk pusterom.  

*Alsvik, Ola: ''Ringsakboka VI - Storkommunen'', Ringsaker 2006.  

[[Kategori:Hjulmakere]]|