Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: thumb|Kullkjelleren på Moholt rommet 4000 m3 kull<br/>{{byline|Arnstein Rønning}} {{koord|59|13|50|N|9|51|14|E|scale:100000|vis=tittel}} '''Moholt jernverk''' l...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kullkjeller.JPG|Kullkjelleren på Moholt rommet 4000 m3 kull.|Arnstein Rønning}} | |||
'''[[Moholt jernverk]]''' ligger på [[Eide (Siljan)|Eidet]] i [[Siljan]] kommune, som da het Slemdal, i [[Telemark]] og var en del av [[Fritzøe verk]] på [[Langestrand]] i [[Larvik]], og også en del av et moderne industrieventyr. Navnet Siljan kom først i [[1917]]. Jernverket ble plassert ved [[Siljanelva]] for å sikre kraftforsyning hele året. </onlyinclude> | |||
'''Moholt jernverk''' ligger på [[Eide (Siljan)|Eidet]] i [[Siljan]] kommune, som da het Slemdal, i [[Telemark]] og var en del av [[Fritzøe verk]] på [[Langestrand]] i [[Larvik]], og også en del av et moderne industrieventyr. Navnet Siljan kom først i [[1917]]. | |||
[[ | == Den spede begynnelse == | ||
I [[1731]] ble det anlagt en [[stangjern]]hammer som hamret ut støpjern til stangjern. Råjernet ble fraktet over [[Farris]] i båt om sommeren og over isen om vinteren. Det ble smidd ut og så fraktet tilbake igjen til Larvik. | |||
== | == Jernproduksjon i masovn == | ||
{{thumb|Masovn_Moholt.jpg|Masovnen på Moholt|Arnstein Rønning}} | |||
[[1. oktober]] [[1817]] startet jernproduksjon i masovn på jernverket. Denne typen jernproduksjon krever enorme mengder trekull, og på denne tiden var skogene rundt Larvik begynt å bli veldig uttynnet. Larviksgreven hadde derfor valgt å reise dette masovnanlegget, istedenfor å frakte trekull fra Siljan til Larvik. I Siljan var det fortsatt skog nok, og trekullproduksjonen kunne dekke behovet både ved masovnen og de to stangjernshamrene. | |||
Masovnen var 9 meter fra bunn til topp og hadde en indre diameter på 2,5 meter. Den indre kjernen måtte bygges av spesiallaget stein, hentet fra [[Skottland]]. Det bød på store problemer, på grunn av Napoleonskrigene som under byggingen fortsatt raste ute i [[Europa]]. Da ovnen og støttemurene sto ferdige, ble det reist et hus omkring og et tak over toppen som fikk navnet «kransen». | |||
I tillegg til masovnen besto anlegget av to store kullhus, en rostovn, stampekvern og arbeiderboliger. | |||
[[ | === Råvarer === | ||
Mesteparten av malmen til jernproduksjonen kom fra gruver ved [[Arendal]]. Til tross for den lange transportveien var inntjeningen svært god, siden prisen på jern var høy. | |||
== Opprusting på 1830-tallet == | |||
==Opprusting på 1830-tallet== | |||
I [[1837]] ble anleggene opprustet. Den gamle arbeiderbrakken ble revet, og det ble bygget en ny som hadde plass til å huse åtte familier. | I [[1837]] ble anleggene opprustet. Den gamle arbeiderbrakken ble revet, og det ble bygget en ny som hadde plass til å huse åtte familier. | ||
I [[1839]] ble det reist et nytt hus til | I [[1839]] ble det reist et nytt hus til kornmagasinet, som i lengre tid hadde formidlet varer til de ansatte. Til verket hørte også et teglverk og den første faste [[skole]]n i bygda. | ||
==Opptur og nedtur== | == Opptur og nedtur == | ||
I 1842 satte Treschow inn en dampbåt på Farris, som slepte lektere med malm og råjern mellom Larvik og Siljan. Den store glansperioden hadde verket i | I 1842 satte Treschow inn en dampbåt på Farris, som slepte lektere med malm og råjern mellom Larvik og Siljan. Den store glansperioden hadde verket i 1850-årene, og på den tiden var faktisk Moholtverket den eneste inntektskilden til Fritzøe-konsernet. Så tok det slutt. Det norske jernet tapte i konkurransen med jern fra land som smeltet med steinkull. | ||
Allerede i [[1865]] lå det store lagre av usolgt jern i Larvik og i [[1867]] ble masovnen «blåst ned» for siste gang. Forfallet ved verksanlegget begynte, og «kølavegene», som hadde gått på kryss og tvers i bygda, grodde igjen. | Allerede i [[1865]] lå det store lagre av usolgt jern i Larvik og i [[1867]] ble masovnen «blåst ned» for siste gang. Forfallet ved verksanlegget begynte, og «kølavegene», som hadde gått på kryss og tvers i bygda, grodde igjen. | ||
==Moholtverket | == Moholtverket i 2014 == | ||
<onlyinclude>Moholtverket var i 2014 et [[kulturminne]] og arena for konserter og teater. Det er også utstyrt med informasjonstavler som forteller historien til verket. | |||
Kullkjelleren på verket var Siljan kommunes [[tusenårssted]]. Den gamle forvalterboligen fra 1818 står ennå.</onlyinclude> | |||
== Litteratur == | |||
* [[Reidar Omang|Omang, Reidar]]: ''Fritzøe i slekten Treschows eie 1835-1935''. | |||
* Bakken, Asbjørn: ''Siljan. Gårdene, slektene, trekk fra bygdelivet'', 1969. | |||
* Bjørvik, Tor: ''Kulturminner i Larvik-distriktet'', Østlands-Posten 2007. | |||
{{Wikipedia|no|Moholt jernverk}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Industri]] | ||
[[Kategori:Jernverk]] | [[Kategori:Jernverk]] | ||
[[Kategori:Kulturminnevern]] | [[Kategori:Kulturminnevern]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergverk]] | ||
[[Kategori:Tusenårssteder]] | [[Kategori:Tusenårssteder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Siljan kommune]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||