Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
(→Liv og virke: faksimile) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}} | {{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}} | ||
Molle Heyerdahl tok examen atrtium i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller | Molle Heyerdahl tok examen atrtium i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller «Krisekurset», som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Det var kvinnelige studenter ved SAK fra første kull (33% av de uteksaminerte). Blant de mannlige studentene som ble uteksaminert i 1946 var [[Per Cappelen]], som ble Molle Heyerdahls ektemann samme år. | ||
Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | ||
* Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953. | * [[Kristiansund rådhus]], Kaibakken 2, Kristiansund, 1953. | ||
* Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959 | * Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959 | ||
* Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961) | * Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), [[Munthes gate (Oslo)|Munthes gate]] 31, Oslo, 1960 (tildelt [[Sundts premie]] for fremragende arkitektur 1960–1961) | ||
* Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960 | * [[Midtåsen (vei i Oslo)|Midtåsen]] 19b, enebolig, Oslo, 1960 | ||
* Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første | * [[Brumunddal kirke]] (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første «naustkirkene» i norsk etterkrigsmodernisme). | ||
* Notodden yrkesskole, Notodden, 1967 | * [[Notodden yrkesskole]], Notodden, 1967 | ||
* Sauland skule, Hjartdal, 1968 | * [[Sauland skule]], Hjartdal, 1968 | ||
* Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, [[Geitmyrsveien]] 75, Oslo, 1969, sammen med Harald Ramm Østgaard. | * Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, [[Geitmyrsveien]] 75, Oslo, 1969, sammen med [[Harald Ramm Østgaard]]. | ||
* Rudolf | * [[Steinerskolen i Bærum|Rudolf Steinerskolen]], Grav Gårdsvei 5, Bærum, 1975 | ||
* Rudolf | * Rudolf Steinerskolen, [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 2, Oslo, 1975 | ||
Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de ''Treprisen'', en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. | Ekteparet Cappelen tegnet også en rekke andre eneboliger og hytter, hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de ''Treprisen'', en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale. | ||