122
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. | Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han han leilighet med mor og to ugifte søstre. | ||
== Liv og virke == | ==Liv og virke == | ||
Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91. | Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon. | Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon. | ||
Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012. | Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser porfessor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||