Moltke Moe
Moltke Moe (1859-1913) var folklorist, født i Krødsherad som sønn av biskop og folkeminnesamler Jørgen Moe (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Moltke Moe forble ugift.
Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark i 1878 og 1880. Han reiste også, stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.
Moe fullførte bare andreeksamen, og skrev ingen doktoravhandling. Likevel ble han i 1886, bare 26 år gammel, utnevnt til professor i “norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition”. I 1899, da det kom et eget proffesorat i landsmål, ble Moes professorat endret til “folketraditioner og middelalderlig litteratur, derunder indbefattet den old-norsk-islandske”.
Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter Asbjørnsen og faren Moe som folkeminnesamler, og han grunnla folkloristikk og folkeminnekunnskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.
Molte Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I sin morgenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):
| Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vik. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid. | ||
Moltke Moe er gravlagt på Vestre Aker kirkegård, på samme gravfelt som foreldrene, men i en egen grav med et særegent gravminne, blant annet bestående av fire søyler som bærer en skål med blomster. Dette gravminnet, gitt av venner, ble avduket 20. september 1917 og var utformet av arkitekt Arnstein Arneberg. Blant talerne ved avdukningshøytideligheten var Halvdan Koht, som la ned en krans til «den uendelig kjære ven og arbeidsfelle» på vegne av universitetet.
Moltke Moes vei på Blindern i Oslo ble navngitt i 1918 (den gang Aker herred), og ligger ved dagens universitetsområde. Flere av universitetsbygningene på Blindern har adresse til Moltke Moes vei.
Kilder og referanser
- Aftenposten, morgenutgaven, 30. januar 1914.
- Aftenposten, aftenutgaven, 20. september 1917.
- Reimund Kvideland i Norsk biografisk leksikon om Moltke Moe.