291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Moritz Rabinowitz Våre falne.jpg|Moritz Rabinowitz, fra ''Våre falne''.}} | <onlyinclude>{{thumb|Moritz Rabinowitz Våre falne.jpg|Moritz Rabinowitz, fra ''Våre falne''.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Annonse M Rabinowitz Varemagasin Fremtiden 1912-04-29.jpg|Annonse for M. Rabinowitz Varemagasin i Haugesund, trykt i ''Fremtiden'' 29. april 1912.}} | {{thumb|Annonse M Rabinowitz Varemagasin Fremtiden 1912-04-29.jpg|Annonse for M. Rabinowitz Varemagasin i Haugesund, trykt i ''Fremtiden'' 29. april 1912.}} | ||
'''[[Moritz Rabinowitz (1887–1942)|Moritz Rabinowitz]]''' (født [[20. september]] [[1887]] i [[Polen]], død [[27. februar]] [[1942]] i [[Sachsenhausen]]) var kjøpmann og fabrikkeier i [[Haugesund]]. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var [[jødedom|jøde]], og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt. | <onlyinclude>'''[[Moritz Rabinowitz (1887–1942)|Moritz Rabinowitz]]''' (født [[20. september]] [[1887]] i [[Polen]], død [[27. februar]] [[1942]] i [[Sachsenhausen]]) var kjøpmann og fabrikkeier i [[Haugesund]]. Han ble arrestert for «tyskfiendtlig propaganda» i 1941, og døde som fange i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Rabinowitz var [[jødedom|jøde]], og det ser ut til at straffen for hans motstandsvirksomhet av den grunn ble strengere enn den ellers ville blitt.</onlyinclude> | ||
Han var sønn av Isak Levy (1862–1916) og Chaia Rosa (f. 1864). | Han var sønn av Isak Levy (1862–1916) og Chaia Rosa (f. 1864). | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i [[Bergen]] og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse [[Strandgata (Haugesund)|Strandgata]] 146.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-02-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110222_29_52_1 }}.</ref> Firmaet fikk etter hvert navnet [[M. Rabinowitz Varemagasin]]. Vi finner ham også blant annet som styreformann i [[City Skotøimagazin (Bergen)|A/S City Skotøimagazin]] i Bergen sammen med kona og en [[Hermann Rabinowitz]].<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1922-12-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19221209_40_294_1 }}</ref> | Han etablerte seg som forretningsmann, og hadde interesser både i [[Bergen]] og Haugesund. Forretningen sistnevnte sted ble registrert i februar 1917, med adresse [[Strandgata (Haugesund)|Strandgata]] 146.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1911-02-22. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19110222_29_52_1 }}.</ref> Firmaet fikk etter hvert navnet [[M. Rabinowitz Varemagasin]]. Vi finner ham også blant annet som styreformann i [[City Skotøimagazin (Bergen)|A/S City Skotøimagazin]] i Bergen sammen med kona og en [[Hermann Rabinowitz]].<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende'' 1922-12-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19221209_40_294_1 }}</ref> | ||
I 1933 ga Rabinowitz ut boka ''Verdenskrisen og vi : individuell livsplan'' på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i [[mellomkrigstida]], og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at [[Adolf Hitler]] hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen. | <onlyinclude>I 1933 ga Rabinowitz ut boka ''Verdenskrisen og vi : individuell livsplan'' på eget forlag. Han beskriver det han mener er årsakene til den store økonomiske krisa i [[mellomkrigstida]], og peker spesielt på isolasjonisme og tollrestriksjoner som forhindrer utveksling av varer og arbeidskraft. Boka kom ut kort tid etter at [[Adolf Hitler]] hadde blitt rikskansler i Tyskland, og han er svært tydelig i sin kritikk av nazistene. På det tidspunktet tvilte Rabinowitz på at Hitler ville klare å gjennomføre sine planer, og han skrev: «Nogen særlig glede av jødeforfølgelsene vil Hitler ikke opleve. [...] Selv Hitler er ikke istand til å stanse utviklingen og kulturens fremgang.». På sikt fikk han rett i dette, men innen Hitler selv ble stansa hadde millioner av liv gått tapt – og Rabinowitz ble en av de som ga sitt liv i denne kampen.</onlyinclude> | ||
Han ble pågrepet og sendt til [[Møllergata 19]], der han satt fra 26. februar 1941 til 22. mars samme år. Han ble da overført til [[Åneby fangeleir]], som var en forløper for den mer kjente [[Grini fangeleir]]. Han hadde fangenummer 79, og var altså blant de første i Norge som kom inn i dette fangesystemet. Den 25. april 1941 ble han sendt tilbake til Møllergata 19, og den 22. mai ble han sendt med [[D/S «Monte Rosa»]] til Tyskland, der han ble satt i leiren Sachsenhausen. Der døde han som nevnt den 27. februar 1942. | Han ble pågrepet og sendt til [[Møllergata 19]], der han satt fra 26. februar 1941 til 22. mars samme år. Han ble da overført til [[Åneby fangeleir]], som var en forløper for den mer kjente [[Grini fangeleir]]. Han hadde fangenummer 79, og var altså blant de første i Norge som kom inn i dette fangesystemet. Den 25. april 1941 ble han sendt tilbake til Møllergata 19, og den 22. mai ble han sendt med [[D/S «Monte Rosa»]] til Tyskland, der han ble satt i leiren Sachsenhausen. Der døde han som nevnt den 27. februar 1942. | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1887]] | [[Kategori:Fødsler i 1887]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1942]] | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} |
redigeringer