Morten Andreas Ingebrigtsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Morten Andreas Ingebrigtsen foto.JPG|Foto av Morten Andreas Ingebrigtsen, ukjent datering.|Ukjent/Malangen bygdebok 1943.}}
<onlyinclude>{{thumb| Morten Andreas Ingebrigtsen faksimile Aftenposten 1928.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. juni 1928: Utsnitt av omtale av Morten Andreas Ingebrigtsen ved hans 80-årsdag.}}</onlyinclude>
 
{{thumb|Quest 1921.jpg|[[Quest (polarskute 1917)|«Quest»]] ble bygd for Ingebrigtsen i 1917, og ble kjøpt av Ernest Shackleton som døde ombord i 1922.|Ukjent}}
'''[[Morten Andreas Ingebrigtsen]]''' (født 15. juni 1848 i [[Malangen]] i [[Balsfjord kommune]] i Troms, død 22. november 1932) var fisker, fangstmann og hvalfanger. Etter rundt 30 års praksis innen fiske og fangst begynte han med hvalfangst i 1892. Han drev aktivt både i nordområdene og i andre hvalrike områder i verden, og ble et kjent navn innen norsk hvalfangstnæring.
<onlyinclude>'''[[Morten Andreas Ingebrigtsen]]''' (født 15. juni 1848 i [[Malangen]] i [[Balsfjord kommune]] i Troms, død 22. november 1932) var fisker, fangstmann og hvalfanger. Etter rundt 30 års praksis innen fiske og fangst begynte han med hvalfangst i 1892. Han drev aktivt både i nordområdene og i andre hvalrike områder i verden, og ble et kjent navn innen norsk hvalfangstnæring.
</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==


Morten Andreas Ingebrigtsen var sønn av fisker og gårdbruker Ingebrigt Hågensen (f. 1812) og Gertrud Sofie Mikkelsdatter, og ble gift i 1881 med Marie Josefine Hay (1861-1929) fra Tromsø. Han var svigerfar til ornitolog og heraldiker [[Herman Leopoldus Løvenskiold]] (1897-1982).
Morten Andreas Ingebrigtsen var sønn av fisker og gårdbruker Ingebrigt Hågensen (f. 1812) og Gertrud Sofie Mikkelsdatter, og ble gift i 1881 med Marie Josefine Hay (1861-1929) fra Tromsø. Han var svigerfar til ornitolog og heraldiker [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1897–1982)|Herman Leopoldus Løvenskiold]] (1897-1982).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
<onlyinclude>
Ingebrigtsen hadde rundt 30 års praksis som fisker og fangstmann bak seg da han kjøpte hvalbåten ''Skytten'' og tok opp hvalfangst i 1892. Først hadde han  stasjon i Tromsø, deretter kokte han fangsten i Skårøy, før han i 1893 etablerte seg i Trollfjord på Rolvsøy nord for [[Hammerfest]]. Ved folketellingen for 1900 er Ingebrigtsen registrert som ''Fabrikeier, hvalfangeretablissement, reder og skibsfører'' i Fredrik Langes gate i [[Tromsø]].


Ingebrigtsen hadde rundt 30 års praksis som fisker og fangstmann bak seg da han kjøpte hvalbåten ''Skytten'' og tok opp hvalfangst i 1892. Først hadde Ingebrigtsen stasjon i Tromsø, deretter kokte han fangsten i Skårøy, før han i 1893 etablerte seg i Trollfjord på Rolvsøy nord for [[Hammerfest]]. Ved folketellingen for 1900 er han registrert som ''Fabrikeier, hvalfangeretablissement, reder og skibsfører'' i Fredrik Langes gate i [[Tromsø]].
Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs Norskekysten, flyttet Ingebrigtsen stasjonen til Bjørnøya, hvor han fortsatte til 1908. I 1909 startet han aksjeselskapet ''Viking'' med to fangstbåter og kokeri, og med fangstfelt utenfor portugisisk Vest-Afrika. Han ledet selskapet i ca. tre år, før han i 1913 begynte med fangst utenfor Mexico. Deretter gjorde han noen mindre vellykkede forsøk på fangst i nordområdene på nytt, før han slo seg ned i Norge for godt.</onlyinclude>


Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs norskekysten, flyttet Ingebrigtsen stasjonen til Bjørnøya, hvor han fortsatte til 1908. Fra 1909 drev han fangst blant annet utenfor Vest-Afrika og ved Mexico.  Han gjorde senere mindre vellykkede forsøk på fangst i nordområdene.
Før 1910 bosatte Ingebrigtsen i Kristiania, hvor han bodde han til han døde 84 år gammel. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som hvalfanger på adressen [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 60, men med [[Atlanterhavet]] som antatt oppholdssted. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han registrert som fabrikkeier og hvalfanger på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 23, det samme er han i adresseboka for Oslo for 1929.
 
Før 1910 bosatte Ingebrigtsen i Kristiania, hvor han bodde han til han døde 84 år gammel. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som hvalfanger på adressen [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 60, men med Atlanterhavet som antatt oppholdssted. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han registrert som fabrikkeier og hvalfanger på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 23, det samme er han i adresseboka for Oslo for 1929.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 19: Linje 20:
I ''Bygdebok for Malangen'' (1943) beskriver N. A. Ytreberg Morten Andreas Ingebrigtsen slik (utdrag):
I ''Bygdebok for Malangen'' (1943) beskriver N. A. Ytreberg Morten Andreas Ingebrigtsen slik (utdrag):


{{sitat|Av de mange som i årenes løp er flyttet ut fra Malangen, har knapt noen vunnet seg et slikt navn for Morten Andreas Ingebrigtsen. … Som andre unge gutter i den tid hadde han liten skolegang, bare noen ukers omgangsskole om året. Til gjengjeld fikk han tidlig være med i alr arbeid på land og sjø. Kanskje var det sjøen som dro mest. … Han var tidlig utviklet. Røslig og sterk. Femten år gammel rodde han sitt første finnmarksfiske, og fortsatte med det et par år. I 1866 var han første gang med til Spitsbergen på kvitfiskfangst.  Egentlig skulle han være kokk, men ble snart med i selve fangsten. Allerede året etter – 19 år gammel – var han blitt fangstleder. Og dermed var han kommet på sin rette plass, en plass han ble stående på helt opp i støvets år.}}
{{sitat|Av de mange som i årenes løp er flyttet ut fra Malangen, har knapt noen vunnet seg et slikt navn for Morten Andreas Ingebrigtsen. … Som andre unge gutter i den tid hadde han liten skolegang, bare noen ukers omgangsskole om året. Til gjengjeld fikk han tidlig være med i alt arbeid på land og sjø. Kanskje var det sjøen som dro mest. … Han var tidlig utviklet. Røslig og sterk. Femten år gammel rodde han sitt første finnmarksfiske, og fortsatte med det et par år. I 1866 var han første gang med til Spitsbergen på kvitfiskfangst.  Egentlig skulle han være kokk, men ble snart med i selve fangsten. Allerede året etter – 19 år gammel – var han blitt fangstleder. Og dermed var han kommet på sin rette plass, en plass han ble stående på helt opp i støvets år.}}
 
Morten Andreas Ingebrigtsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Hvalfanger'' er benyttet på gravminnet.


Morten Andreas Ingebrigtsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Hvalfanger'' er benyttet på gravminnet.
Han var ridder av [[St. Olavs Orden]].


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49249/644/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1916]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49249/644/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1916]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49261/572/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1929]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49261/572/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1929]
*Aftenposten 12. juni 1928.
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/a5faa89e28aec628e16f1ae46f933d93;jsessionid=18A7C16EADAF9185FCA4FA610ED01F15.nbdigital2?index=0#553 Arne Odd Johnsen: Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum i Sandefjord : 1864-1905. Den moderne hvalfangsts historie opprinnelse og utvikling. Finnmarksfangstens historie 1864-1905. Aschehoug 1959].
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/a5faa89e28aec628e16f1ae46f933d93;jsessionid=18A7C16EADAF9185FCA4FA610ED01F15.nbdigital2?index=0#553 Arne Odd Johnsen: Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum i Sandefjord : 1864-1905. Den moderne hvalfangsts historie opprinnelse og utvikling. Finnmarksfangstens historie 1864-1905. Aschehoug 1959].
*[http://nbl.snl.no/Morten_A_Ingebrigtsen Bjørn L. Basberg om Ingebrigtsen i Norsk biografisk lekiskon]
*[http://nbl.snl.no/Morten_A_Ingebrigtsen Bjørn L. Basberg om Ingebrigtsen i Norsk biografisk lekiskon]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038395003085 Folketellingen 1865 for Balsfjord]
*{{hbr1-1|pf01037546002125|Morten Andreas Ingebrigtsen}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037546002125 Folketellingen 1900 for Tromsø]
*{{folketelling|pf01038395003085|Morten A. Ingebrigtsen|1865|Balsfjord prestegjeld}}
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392023896 Folketellingen 1910 for Kristiania].
*{{folketelling|pf01037546002125|Morten A. Ingebrigtsen|1900|Tromsø kjøpstad}}
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/3dadd52b3fcfb63de692cfa041dbb37d?index=0#359 Ytreberg: Malangen bygdebok, 1943].
*{{folketelling|pf01036392023896|Morten A. Ingebrigtsen|1910|Kristiania kjøpstad}}
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031324060#359 Ytreberg: Malangen bygdebok, 1943].


{{DEFAULTSORT:Ingebrigtsen,Morten Andreas}}
{{DEFAULTSORT:Ingebrigtsen,Morten Andreas}}
Linje 41: Linje 46:
[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
[[Kategori:Dødsfall i 1932]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{F1}}{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer