Morten Bontzen: Forskjell mellom sideversjoner

korr
(Ny side: '''Morten Bontzen'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. 1646, død [4. november]] 1721 i Christiania) var lagmann|viselagman...)
 
(korr)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Morten Bontzen]]'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. [[1646]], død [4. november]] [[1721]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[lagmann|viselagmann]] på [[Opplandene]] fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i [[Høyesterett]]. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter [[Jørgen Phillipsen]].<ref>Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.</ref>  
'''[[Morten Bontzen]]'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. [[1646]], død [[4. november]] [[1721]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[lagmann|viselagmann]] på [[Opplandene]] fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i [[Høyesterett]]. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter [[Jørgen Phillipsen]].<ref>Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.</ref>  


Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved [[Københavns universitet]] og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 1695–1721<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.</ref>  og var konstituert som [[justitiarius]] i 1701. Han ble [[assistensråd]] samme år.
Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved [[Københavns universitet]] og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 1695–1721<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.</ref>  og var konstituert som [[justitiarius]] i 1701. Han ble [[assistensråd]] samme år.
Linje 25: Linje 25:
Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær [[Laurits Lauritsen (kommerskommissær)|Laurits Lauritsen]] kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde [[Jakob Didriksen Roll]]s gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke [[Jørgen Eler]]s fordringer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:251.</ref>   
Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær [[Laurits Lauritsen (kommerskommissær)|Laurits Lauritsen]] kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde [[Jakob Didriksen Roll]]s gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke [[Jørgen Eler]]s fordringer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:251.</ref>   


Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det [[prestebol]]sgods som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:238.</ref>   
Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det [[prestebolsgods]] som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:238.</ref>   


Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad [[Hans Carstensen (borgermester)|Hans Carstensen]] som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd [[Johan Steenkuhl]] i Solør og Østerdalen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:259.</ref>   
Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad [[Hans Carstensen (borgermester)|Hans Carstensen]] som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd [[Johan Steenkuhl]] i Solør og Østerdalen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:259.</ref>