Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Mosjøen]]''' ([[sørsamisk]]: ''Mussere'') er en by i [[Nordland]]. Mosjøen er administrasjonssenteret i [[Vefsn kommune]]. Mosjøen fikk i 1875 [[ladested]]srettigheter og utgikk i det påfølgende året fra Vefsn som egen bykommune.<noinclude><ref>Se kilder: Statistisk Sentralbyrå, ved Dag Juvkam (1999).</ref><ref>Se kilder: Vefsn kommune ved Kjell Jacobsen (06.03.2006).</ref></noinclude> Byen er således den eldste på [[Helgeland]]. Det er bare [[Bodø]], med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i fylket. Mosjøen ble den 1. januar 1962 tilbakeført til Vefsn.<ref>Se kilder: Statisisk Sentralbyrå.</ref> Mosjøen gjenopptok i 1998 sin byrettighet. Mosjøen er, og kaller seg, ''byen midt i Norge''.

Mo og underliggende Mosjøen hadde på midten av 1700-tallet to-tre handelsknaper. De het Hans Nilsson, Matias Arntsson og Sjur Bentsson. Stedet fikk sin første handelsmann med kongelig bevilling med [[Eirik J. Sjursson|Eirik Jørgen Sjursson]], som fra 1794 drev handel og senere også gjestgiveri. Sjursson hadde tilhold på sørkanten av stedet, nærmere bestemt i området hvor dagens [[Fru Haugans Hotel]] ligger. Noen år tidligere, i 1782, hadde stedet fått en handelsborger med [[Andreas Pedersen Bech]], som slog seg ned på nordkanten. Det var en videreførelse av hans handelsvirksomhet på Kulstadsjøen. Mosjøen hadde dermed allerede på slutten av 1700-tallet to handelsmenn med en geografisk avstand på knapt 350 meter. Det gjenspeiler hvilken stilling stedet allerede da hadde.

Mosjøen hadde frem til den annen halvdel av 1800-tallet befestet sin stilling som handelssentrum, og stedet vokste sakte, men jevnt til å få en småbyliknende bebyggelse. Veksten i folketallet var i alminnelighet var god, men likevel ikke så stor at den ville medføre noen ekstraordinær forøkelse av stedet.

Dette fikk en brå forandring i 1866, da [[Engelskbruket]] ble grunnlagt og den første industriperioden i [[Vefsn]] ble innledet. Engelskbruket var eiet og drevet av tilflyttede engelskmenn, og formålet var utvinnelse, bearbeidelse og salg av treforekomstene i store og skogrike Vefsndalføret. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte, foruten arbeidsplasser og verdiskapning, at Mosjøen tiltrakk seg både arbeidssøkende og næringsdrivende mennesker, kapital og et helt nytt tilbud av varer og tjenester, herunder kafeer, som frem til da var et forholdsvis ukjent fenomen i området. Tømmer- og sagbruksvirksomheten medførte at både innbyggertallet og bebyggelsen vokste, og det var også hovedårsaken til at Mosjøen, knapt et tiår etter Engelskbrukets opprettelse, fikk ladestedsrettigheter og deretter ble utskilt fra Vefsn som selvstendig bykommune.