Mosselukta: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Mosselukta]]''' er den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere.

I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>

 

 

 

 

{{Q1}}