Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Mosselukta''' er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere. | '''Mosselukta''' er den beryktede lukten fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere. | ||
Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]]. | Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].<ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref> | ||
I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum. | I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum. | ||