Skribenter
87 027
redigeringer
→Internasjonalt
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Internasjonalt == | == Internasjonalt == | ||
=== Reformkatolisismen === | |||
Motreformasjonen avløste reformkatolisismen på 1520- og 1530-tallet, som søkte å endre sentrale trekk ved kirken, som [[Sølibat|sølibatkravet]], men ikke brudd med pavestolen og ble avløst av motreformasjonen som varte fram til utgangen av [[trettiårskrigen]] i 1648. | Motreformasjonen avløste reformkatolisismen på 1520- og 1530-tallet, som søkte å endre sentrale trekk ved kirken, som [[Sølibat|sølibatkravet]], men ikke brudd med pavestolen og ble avløst av motreformasjonen som varte fram til utgangen av [[trettiårskrigen]] i 1648. | ||
=== Jesuittordenen === | |||
{{Utdypende artikkel|Jesuittordenen}} | |||
Allerede i 1534 ble [[Jesuittordenen]] grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under motreformasjonen, og ble derfor fryktet i protestantiske land. Jesuittene satset på utdannelse gjennom etablering av universiteter over hele Europa og bidro til å sikre at den katolske kirke fortsatt var relevant i stadig mer sekulære og protestantiske samfunn. | Allerede i 1534 ble [[Jesuittordenen]] grunnlagt av baskeren [[Ignatius av Loyola]] og stadfestet av [[pave]]n i [[1540]]. Ordenen spilte en viktig rolle under motreformasjonen, og ble derfor fryktet i protestantiske land. Jesuittene satset på utdannelse gjennom etablering av universiteter over hele Europa og bidro til å sikre at den katolske kirke fortsatt var relevant i stadig mer sekulære og protestantiske samfunn. | ||
=== Resutater === | |||
Motreformasjonen klarte ikke å drive tibake den lutherske reformbevegelsen annet enn i enkelte land, som eksempelvis i [[Polen]] og dagens [[Litauen]], men gjorde særlig mye i forhold til de problemene internt i kirken som åpnet for reformasjonen. Både i læremessige spørsmål, kirkelige strukturer, etablering av nye ordener og utvikling av katolsk åndelighet og fromhet styrket den katolske kirke og bidro til å opprettholde den katolske kirke som den dominerende kristne trosamfunn. Motreformasjonen ga den katolske kirke det preget den hadde helt fram til de dyptgående endringene som følge av det andre Vatikankonsilet i perioden 1962 til 1965. | Motreformasjonen klarte ikke å drive tibake den lutherske reformbevegelsen annet enn i enkelte land, som eksempelvis i [[Polen]] og dagens [[Litauen]], men gjorde særlig mye i forhold til de problemene internt i kirken som åpnet for reformasjonen. Både i læremessige spørsmål, kirkelige strukturer, etablering av nye ordener og utvikling av katolsk åndelighet og fromhet styrket den katolske kirke og bidro til å opprettholde den katolske kirke som den dominerende kristne trosamfunn. Motreformasjonen ga den katolske kirke det preget den hadde helt fram til de dyptgående endringene som følge av det andre Vatikankonsilet i perioden 1962 til 1965. | ||