Skribenter
87 027
redigeringer
→Folkelig, uorganisert motstand
| Linje 16: | Linje 16: | ||
=== Folkelig, uorganisert motstand === | === Folkelig, uorganisert motstand === | ||
Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent. | Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent. | ||
Den folkelige videreføringen av katolisismen artet seg ved at folk gjorde korsets tegn, falt på kne, kysset hverandre, framførte bønner og sanger til [[jomfru Maria]] og [[Olav den hellige]]. Det ble fortalt heltehistorier om St. Olav og feiret [[Leksikon:Kyrmesse|kyrmesse]]. Helgenbilder ble æret og bedt til og båret uttil for å få velsignelse til åker og eng, beskyttet mot ødeleggelse og folk valfartet til kirker med helbredende helgenbilder, hvor de søkte hjelp mot plagene sine. Slik fortsatte det i 200–300 år etter 1537. | |||
Den sterkeste folkelig motstanden, særlig på 1540- og 1550-tallet, synes å være konsentrert omkring Maria-fromhet. Det var til Marias ære at folket både på Vestlandet og Østlandet ville holde lørdagen hellig. De nye prestene var svært forarget og beklaget seg til biskopene og lensherrene på Akershus og Bergenshus. | Den sterkeste folkelig motstanden, særlig på 1540- og 1550-tallet, synes å være konsentrert omkring Maria-fromhet. Det var til Marias ære at folket både på Vestlandet og Østlandet ville holde lørdagen hellig. De nye prestene var svært forarget og beklaget seg til biskopene og lensherrene på Akershus og Bergenshus. | ||