1 270
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest dramatiske hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], [[biskop Torleiv]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv. | I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest dramatiske hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], [[biskop Torleiv]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv. | ||
Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble [[kong Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til [[erkebiskop Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk [[biskop Olav]] med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv. | Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble [[kong Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til [[erkebiskop Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk [[biskop Olav]]<ref>Merk at biskopen og erkebiskopen het begge Olav</ref> med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv. | ||
Selve klosterbygget gikk under med reformasjonen. I [[1536]] gjorde erkebiskop Olav opprør og sendte sine folk for å innta Bergen. Kommandanten på [[Bergenhus]] het da [[Tord Roed]] mens ansvarshavende på Munkeliv var en [[Geble Pederssøn]], som var erkediakon og den trolige arvtakeren til den nylig bortfalne biskop Olav. Pederssøns bakgrunn tatt i betraktning fryktet Roed at han ville overgi Munkelivs befestning til erkebiskopens tropper, Roed ønsket derfor å plassere noen av sine egne menn i klosterets tårn. Hans forutanelser ser ut til å ha vært korrekte, for påfølgende ble tårnet brent ned. Brannen spredte seg og treverket i hele klosterbygget gikk med, Roed satte så like godt noen bønder til å bryte ned murene i tillegg. Med det ble alt som var igjen av Munkeliv tilintetgjort og klosteret ble aldri forsøkt reist igjen. | Selve klosterbygget gikk under med reformasjonen. I [[1536]] gjorde erkebiskop Olav opprør og sendte sine folk for å innta Bergen. Kommandanten på [[Bergenhus]] het da [[Tord Roed]] mens ansvarshavende på Munkeliv var en [[Geble Pederssøn]], som var erkediakon og den trolige arvtakeren til den nylig bortfalne biskop Olav. Pederssøns bakgrunn tatt i betraktning fryktet Roed at han ville overgi Munkelivs befestning til erkebiskopens tropper, Roed ønsket derfor å plassere noen av sine egne menn i klosterets tårn. Hans forutanelser ser ut til å ha vært korrekte, for påfølgende ble tårnet brent ned. Brannen spredte seg og treverket i hele klosterbygget gikk med, Roed satte så like godt noen bønder til å bryte ned murene i tillegg. Med det ble alt som var igjen av Munkeliv tilintetgjort og klosteret ble aldri forsøkt reist igjen. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]] | [[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Bygninger i Bergen kommune]] | [[Kategori:Bygninger i Bergen kommune]] | ||
==Referanser== | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Helle, Knut: ''Bergen bys historie'', bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982. | *Helle, Knut: ''Bergen bys historie'', bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982. | ||
*[http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_16.htm Munkeliv kloster ved katolsk.no] | *[http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_16.htm Munkeliv kloster ved katolsk.no] | ||