1 270
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk. | Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk. | ||
Helt udramatisk ble det | Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet. | ||
I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], [[biskop Torleiv]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv. | I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], [[biskop Torleiv]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv. | ||