Munkeliv kloster

Munkeliv kloster, også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong Øystein Magnusson mens hans bror kong Sigurd var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden 1107-1110. Klosteret ble reist på Nordnes, i Vågen utenfor Bergen, hvor Øystein også lot bygge Mikaelskirken og overførte mye krongods fra både Nordnes og Sydnes. Munkeliv ble tilegnet Benediktinerordenen.

Klosteret, med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget, hadde rikelig med dyrkbar mark. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at Munkeliv var en foregangsinstitusjon for hagebruk på Vestlandet. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.

Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong Håkon IV Håknsson og Lübeck i 1250 blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra 1290 beskriver Kong Eirik II og hertug Håkon abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra 1264, 1290 og 1300 der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.