Munkeliv kloster
Munkeliv kloster, også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong Øystein Magnusson mens hans bror kong Sigurd var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden 1107-1110. Klosteret ble reist på Nordnes, i Vågen utenfor Bergen, hvor Øystein også lot bygge Mikaelskirken og overførte mye krongods fra både Nordnes og Sydnes. Det ble opprinnelig tilegnet Benediktinerordenen, men på 1420-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, slapp ikke unna reformasjonens anti-katolisisme, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå.
Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for hagebruk på Vestlandet. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.
Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong Håkon IV Håkonsson og Lübeck i 1250 blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra 1290 beskriver Kong Eirik II og hertug Håkon abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra 1264, 1290 og 1300 der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.
Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter Svartedauen. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk.
I 1393 ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest dramatiske hendelsen i klosterets historie fant sted i 1455. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen Olav Nilsson, biskop Torleiv og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor hanseatene, som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på Hovedøya kloster i Oslo. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn 1468 flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i 1479 får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv.
Fra 1520-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I 1523 ble kong Christian II presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i 1525 innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere, og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i 1529, ble det foreslått å gi klosteret i forlening til Nils Lykke med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop Olav om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse klagene må ha falt for døve ører, for i 1531 gikk biskopen med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I 1534 kan vi lese at biskopen forsynte abbedissen med matvarer, denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.
Selve klosterbygget gikk under med reformasjonen. I 1536 gjorde erkebiskop Olav opprør og sendte sine folk for å innta Bergen. Kommandanten på Bergenhus het da Tord Roed, mens ansvarshavende på Munkeliv var en Geble Pederssøn, som var erkediakon og den trolige arvtakeren til den nylig bortfalne biskop Olav. Pederssøns bakgrunn tatt i betraktning frytet Roed at han ville overgi Munkelivs befestning til erkebiskopens tropper, Roed ønsket derfor å plassere noen av sine egne menn i klosterets tårn. Roeds forutanelser ser ut til å ha vært korrekte, for påfølgende ble tårnet brent ned, deretter spredte brannen seg slik at treverket i hele klosterbygget gikk med. Roed satte så like godt noen bønder til å bryte ned murene i tillegg, med det ble alt som var igjen av Munkeliv tilintetgjort og klosteret ble aldri forsøkt reist igjen.
Bevart er allikevel visse bygningsdetaljer som ble gravd ut i 1857 og 1860, nå utstilt på Historisk Museum.
Kilder
- Helle, Knut: Bergen bys historie, bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982.
- Munkeliv kloster ved katolsk.no