1 558
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hjelp:Muntlig historie|Muntlig historie]]''' (eller ''Oral history'') brukes noe forvirrende både om det faglige interessefeltet, den historiefaglige metoden og om produktet som blir skapt når man "driver med" muntlig historie. Muntlig historie beskrives ofte som noe nær en ''metode'' for historiefaglig arbeid: man intervjuer enkeltmennesker om deres personlige erfaringer – for å få tak i menneskets egen livshistorie, og/eller deres opplevelser av enkeltfenomener. Men muntlig historie innebærer ofte mer enn det. | '''[[Hjelp:Muntlig historie|Muntlig historie]]''' (eller ''Oral history'') brukes noe forvirrende både om det faglige interessefeltet, den historiefaglige metoden og om produktet som blir skapt når man "driver med" muntlig historie. Muntlig historie beskrives ofte som noe nær en ''metode'' for historiefaglig arbeid: man intervjuer enkeltmennesker om deres personlige erfaringer – for å få tak i menneskets egen livshistorie, og/eller deres opplevelser av enkeltfenomener. Men muntlig historie innebærer ofte mer enn det. | ||
For mange historikere innebærer muntlig historie en mer grunnleggende streben mot en mer demokratisk historieskriving, der flere stemmer får være med<ref>Se blant annet Hansson og Thor 2006:7ff</ref>. Dette gjelder særlig historikere, folklorister og etnologer som har vært opptatt av arbeiderkultur, kvinnekultur, innvandringshistorie, sosial historie og andre felt og grupper som har vært opplevd som marginale eller stemmeløse på den ene eller andre måten. [[ | For mange historikere innebærer muntlig historie en mer grunnleggende streben mot en mer demokratisk historieskriving, der flere stemmer får være med<ref>Se blant annet Hansson og Thor 2006:7ff</ref>. Dette gjelder særlig historikere, folklorister og etnologer som har vært opptatt av arbeiderkultur, kvinnekultur, innvandringshistorie, sosial historie og andre felt og grupper som har vært opplevd som marginale eller stemmeløse på den ene eller andre måten. [[Hjelp:Muntlige kilder|Muntlige kilder]] er til tider helt nødvendige når man studerer ikke-hegemoniske grupper<ref>Portelli 1991:56</ref>, altså samfunnsgrupper som ikke har sosial, økonomisk eller kulturell posisjon til å bli hørt i ordinære kilder (for eksempel grupper av faktiske eller praktiske analfabeter, barn, kvinner, syke eller andre som i mange historiske epoker ikke har kommet til orde i samfunnsdebatten). I tillegg til å være en metode, er muntlig historie derfor også et tverrfaglig forskningsfelt og en bevegelse<ref>Slettan 1994:17</ref>. | ||
Historiefaget gjorde et midlertidig hopp inn i det skriftliges verden i det tjuende århundre. Ideen om at muntlige kilder måtte betraktes som i beste fall utfyllende eller illustrerende til de «egentlige» kildene (underforstått de skriftlige og materielle) bredde om seg, og har vært vanskelig å komme bort fra seinere. Fra denne posisjonen blir muntlige kilder i verste fall betraktet som ubrukelige eller anekdotiske. | Historiefaget gjorde et midlertidig hopp inn i det skriftliges verden i det tjuende århundre. Ideen om at muntlige kilder måtte betraktes som i beste fall utfyllende eller illustrerende til de «egentlige» kildene (underforstått de skriftlige og materielle) bredde om seg, og har vært vanskelig å komme bort fra seinere. Fra denne posisjonen blir muntlige kilder i verste fall betraktet som ubrukelige eller anekdotiske. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
*[[ | *[[Hjelp:Muntlige kilder]] | ||
'''Eksterne lenker''' | '''Eksterne lenker''' | ||