693
redigeringer
Myrvold skysstasjon, Hærland sogn i Eidsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. apr. 2018 kl. 09:39
, 22. apr. 2018→Jul-Lars Kvernhusengen forteller i samtale med Nils-Johan Undrum
| Linje 83: | Linje 83: | ||
Vi hadde jo også en annen berykta kleiv her i Lundebykroken og det var Liahellinga. Den ble vel utbedra i 53, jeg trur det var ved de tider. Det var i begynnelsen av 50-tallet. | Vi hadde jo også en annen berykta kleiv her i Lundebykroken og det var Liahellinga. Den ble vel utbedra i 53, jeg trur det var ved de tider. Det var i begynnelsen av 50-tallet. | ||
Den eldste delen av brua helt nederst syns enda, vi ser et rekkverk som er lengst nederst mot Lundeby skole, og den brua er smal, grådig smal. Det samme var brua nede ved Bøndenes hus der som Knut Herland bodde. Der var det noen fæle svinger, og der husser jeg det var stabbestener vanlige steiner som sto nederst der det var mest stup nedafor, Det var ikke så mange steder som det var stabbesteiner. Den eldste delen av Bergerbrua den er fra den eldste tida. Den er nokså fint bygga, solid og fin bru. Den gamle Revhaug-brua er fra den gamle kongeveien som går helt inn til Trollbergrøysa. Men den gamle veien som fortsetter østover når vi har passert riksveien mot Trollberg røysa da er vi innpå en vei som er enda eldre se! Den er gørgammæl, den kan en se den dag i dag noen fine fyllinger etter den veien, det er ikke den gamle kongeveien en mye eldre. Den gamle kongeveien gikk i sikk sakk omtrent der hvor veien går i dag den. Den slepaveien må være veldig gammel. Den røysa må være bygd minst 500 før Kristus. Jernalderen begynte kanskje 1000 før Kristus og så framover og så varte den jo fram til bronsealderen, her i Norge det var jo bare rikfolk som hadde råd til bronse. Så var det stein eller så var det jern i og med at det var så mye myrer gikk vi fra steinalderen til jernalderen her i Norge. {{thumb|Rekkverket .jpg|Rekkverket etter den gamle brua over bekken|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | Den eldste delen av brua helt nederst syns enda, vi ser et rekkverk som er lengst nederst mot Lundeby skole, og den brua er smal, grådig smal. Det samme var brua nede ved Bøndenes hus der som Knut Herland bodde. Der var det noen fæle svinger, og der husser jeg det var stabbestener vanlige steiner som sto nederst der det var mest stup nedafor, Det var ikke så mange steder som det var stabbesteiner. Den eldste delen av Bergerbrua den er fra den eldste tida. Den er nokså fint bygga, solid og fin bru. Den gamle Revhaug-brua er fra den gamle kongeveien som går helt inn til Trollbergrøysa. Men den gamle veien som fortsetter østover når vi har passert riksveien mot Trollberg røysa da er vi innpå en vei som er enda eldre se! Den er gørgammæl, den kan en se den dag i dag noen fine fyllinger etter den veien, det er ikke den gamle kongeveien en mye eldre. Den gamle kongeveien gikk i sikk sakk omtrent der hvor veien går i dag den. Den slepaveien må være veldig gammel. Den røysa må være bygd minst 500 før Kristus. Jernalderen begynte kanskje 1000 før Kristus og så framover og så varte den jo fram til bronsealderen, her i Norge det var jo bare rikfolk som hadde råd til bronse. Så var det stein eller så var det jern i og med at det var så mye myrer gikk vi fra steinalderen til jernalderen her i Norge. {{thumb|Rekkverket .jpg|Rekkverket etter den gamle brua over bekken|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | ||
Og der kan vi følge den traseen og bare fantasere hvordan det var med fyll på nedkanten så ikke vogna skulle velte for den går nå litt i slyng når vi kommer over den fjelltoppen videre østover. Der kan vi se noen fine fyllinger, og de steinene tipper jeg dem har stjært fra røysa. Det er helt tydelig at toppen er borte. Der lå det nok en betydningsfull person. Vi har lest om at i sånne bronserøyser ble lagt der det var stor ferdsel. Og da var det snakk om rideveier. Det var jo bare om vinteren de kunne slepe noe. «Slepa» Vi har jo Slepakjenn det måtte komme derfra for der var det en slepavei veit du. Han Ole Thøger Baggetorp han mente jo at det ble slept med båter der, og det er ikke utenkelig, fra Glomma og over til Haldenvassdraget, for der var det et vassdrag som dem kunne komme langt både sørover og nordover. Men i praksis var det vel ikke store båter antagelig men det veit jeg ikke noe om. Men jeg tenker på vinterveiene i Trømborgfjella her, der er det flatt så der kan dem kjøre fra kulevannsaga og helt til Svarverud, langs vann og myrer. Der var det lettvint å dra fram tømmeret. Men der var det bare vintervei. | Og der kan vi følge den traseen og bare fantasere hvordan det var med fyll på nedkanten så ikke vogna skulle velte for den går nå litt i slyng når vi kommer over den fjelltoppen videre østover. Der kan vi se noen fine fyllinger, og de steinene tipper jeg dem har stjært fra røysa. Det er helt tydelig at toppen er borte. Der lå det nok en betydningsfull person. Vi har lest om at i sånne bronserøyser ble lagt der det var stor ferdsel. Og da var det snakk om rideveier. Det var jo bare om vinteren de kunne slepe noe. «Slepa» Vi har jo Slepakjenn det måtte komme derfra for der var det en slepavei veit du. Han Ole Thøger Baggetorp han mente jo at det ble slept med båter der, og det er ikke utenkelig, fra Glomma og over til Haldenvassdraget, for der var det et vassdrag som dem kunne komme langt både sørover og nordover. Men i praksis var det vel ikke store båter antagelig men det veit jeg ikke noe om. Men jeg tenker på vinterveiene i Trømborgfjella her, der er det flatt så der kan dem kjøre fra kulevannsaga og helt til Svarverud, langs vann og myrer. Der var det lettvint å dra fram tømmeret. Men der var det bare vintervei. | ||
{{thumb|Den gamle Bergerbrua.jpg|Den gamle Bergerbruafotograf/Nils-Johan Undrum}} | {{thumb|Den gamle Bergerbrua.jpg|Den gamle Bergerbruafotograf/Nils-Johan Undrum}} | ||
{{thumb|Restene av den gamle veien.jpg|Restene av den gamle veien på nordsiden av Moentjennet|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | {{thumb|Restene av den gamle veien.jpg|Restene av den gamle veien på nordsiden av Moentjennet|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | ||
Det går en gammel vei rett på andre siden av kjennet her, den veit jeg ingen ting om, en ser veldig godt faret etter den. Og den går nord/østover forbi Kjensby og vi ser den godt rett oppi her, det er to steder som i hvert fall har en meter høy fylling, veldig tydelig og pent lagt opp, og der er det ei bratt kleiv for det er tydelig at slaan ikke skulle skli, der har det nok ikke gått vogn. Det må ha vært en betydningsfull vei det. Vi ser den tydelig på ca. 200 meters strekning. Jeg har et gammelt kart et eller annet sted, (han Jul-Lars tenker) jeg fikk det fra han Ole Thøger Baggetorp og det er fra ca. 1750. Det er bare tegna, det var nok ikke noe synfaring da, og der står den veien merka opp den går fra Elgetun da og videre, en kommer på hulveier som da gikk over Mona så den kom over her. Så det ser ut som den kom som en bue og som kom fram her og til Elgetun. Og oppe på Elgetunjordet der ser det ut i fra på det kartet så var det et skikkelig eikryss. Det kan jo ha kommet noe østafra da. | Det går en gammel vei rett på andre siden av kjennet her, den veit jeg ingen ting om, en ser veldig godt faret etter den. Og den går nord/østover forbi Kjensby og vi ser den godt rett oppi her, det er to steder som i hvert fall har en meter høy fylling, veldig tydelig og pent lagt opp, og der er det ei bratt kleiv for det er tydelig at slaan ikke skulle skli, der har det nok ikke gått vogn. Det må ha vært en betydningsfull vei det. Vi ser den tydelig på ca. 200 meters strekning. Jeg har et gammelt kart et eller annet sted, (han Jul-Lars tenker) jeg fikk det fra han Ole Thøger Baggetorp og det er fra ca. 1750. Det er bare tegna, det var nok ikke noe synfaring da, og der står den veien merka opp den går fra Elgetun da og videre, en kommer på hulveier som da gikk over Mona så den kom over her. Så det ser ut som den kom som en bue og som kom fram her og til Elgetun. Og oppe på Elgetunjordet der ser det ut i fra på det kartet så var det et skikkelig eikryss. Det kan jo ha kommet noe østafra da. | ||
{{thumb|Den gamle saga.jpg|Det var her den gamle saga sto|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | {{thumb|Den gamle saga.jpg|Det var her den gamle saga sto|fotograf/Nils-Johan Undrum}} | ||
Men apropos når vi sitter her og prater, i forbindelse med den gamle veien med skysstasjonen her og så ble denne grenda kalt for fante kroken, for det gikk jo mye tatere her vet du «fant». Og her i området slo de seg ned ofte. Det sto ei sag nede på jordet her rett på andre sida der verkstedet står nå. Og der var det tatere ofte, og inne i grushølet her. Der overnattet det mye Fant da. Og han far fortalte en gang som var vanlig når det kom fant så dro guttene for å oppleve noe, og her kom det gutter og vekstringer. Da fortalte han far at det kom en kæll som gikk bort til sagdøra løfta den av og stilte den borttil et tre, og da hørte han inne fra vogna at nei og nei, jeg vil ikke. Så gikk han inn og henta det kvinnfolket, dro ho med seg ut og stilte ho opp foran døra, så tok han fram ei kasse med kniver, han antyda sånn ca. 30 cm. lange, så gikk han litt tilbake og kasta de knivene på kryss, helt fra hodet og helt ned, der sto ho mens han kasta de knivene. Jeg skjønner godt at ho skreik. | Men apropos når vi sitter her og prater, i forbindelse med den gamle veien med skysstasjonen her og så ble denne grenda kalt for fante kroken, for det gikk jo mye tatere her vet du «fant». Og her i området slo de seg ned ofte. Det sto ei sag nede på jordet her rett på andre sida der verkstedet står nå. Og der var det tatere ofte, og inne i grushølet her. Der overnattet det mye Fant da. Og han far fortalte en gang som var vanlig når det kom fant så dro guttene for å oppleve noe, og her kom det gutter og vekstringer. Da fortalte han far at det kom en kæll som gikk bort til sagdøra løfta den av og stilte den borttil et tre, og da hørte han inne fra vogna at nei og nei, jeg vil ikke. Så gikk han inn og henta det kvinnfolket, dro ho med seg ut og stilte ho opp foran døra, så tok han fram ei kasse med kniver, han antyda sånn ca. 30 cm. lange, så gikk han litt tilbake og kasta de knivene på kryss, helt fra hodet og helt ned, der sto ho mens han kasta de knivene. Jeg skjønner godt at ho skreik. | ||