Skribenter
87 027
redigeringer
Myrvold skysstasjon, Hærland sogn i Eidsberg (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:18
, 13. feb. 2022ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder. | Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder. | ||
I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, hesteskosøm og stangjern til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt. | I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, hesteskosøm og [[stangjern]] til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt. | ||
Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua. | Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua. | ||