Mølje

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mølje er en matrett som har gamle tradisjoner i Norge. Navnet brukes både om kjøttmølje og fiskemølje, men det er stor forskjell på de to rettene. Mens kjøttmølje er er basert på kjøttkraft og flatbrød - såkalt møljebrød - består fiskemølje av kokt torsk med lever og rogn, eventuelt kokt sei med lever. Her finnes det utallige variasjoner på både kjøttmølje og fiskemølje. Langs kysten i Troms er fiskemølje «nasjonalretten», og i innlandsområdene spiser man kjøttmølje. Kjøttmøljen som tradisjon i Norge er ikke lenger så vanlig og utbredt som fiskemøljen.

Kjøttmølje

Oppskrift

Kjøttkraft has i en kasserolle og varmes opp, det tilsmakes med salt og pepper. Kjøttkraften er ofte en blanding av kraft fra julematen som rullekraft og ribbefett. Så bryter man flatbrød oppi kjelen med kraft og fett. Dette kan også gjøres på den enkeltes tallerken. Her er det uansett viktig at alt er varmt, også tallerkener. Det er best å bruke flatbrød uten poteter, gjerne et litt hardt flatbrød så det ikke blir for grøtaktig. I dag har enkelte bakerier egne møljebrød. Møljen serveres ofte med øl og akevitt.

Tradisjoner

I mange områder i landet er dette en rett som serveres på julaften formiddag flere steder, blant annet i distrikter som Akershus, Buskerud og Trøndelag. I tidligere tider var dette noe man serverte til arbeidsfolket på gårdene tidlig på julaften, altså rester fra juleforberedelsene. Arbeidsfolket skulle også få smake på gårdens julemat, men fikk ikke vanligvis delta på selve julemiddagen.

Fra Salten forteller Ragnvald Mo at mølje var fast følge til Jul-Andersdagen eller Andersmøssdagen, som var den 30. november:

Middagsmaten var mølje. Dei braut flatbrød i eit kjørel. Slo så kjøtkraft over. Når den hadde vore ei tid, sika dei or det som brødet ikkje ville ta åt seg. Så vart brødet skore smått alt med det var i kjørelet. Etterpå laga dei ein velling av kjøttkraft og mysost, som dei slo over. Og no var mølja ferdig. Mølje var elles ikkje nokon gjestebodsmat. Det var vanleg å ha mølje dei dagane det vart kokt kjøt[1]

Varianter

En variant som før i tiden var tradisjon å servere på enkelte steder i Finnmark, var flådde og rensede sauehoder der snuten var hugd bort. Så ble det lagt i saltlake i 10 - 14 dager og så ble det kokt med tunger og hjerter. Denne delikatessen gikk også under navnet kjøttmølje, og ble servert til middag på julaften.

Fiskemølje

Oppskrift

  • Fiskemølje med torsk (skrei), lever og rogn, også bare kalt torsk, lever og rogn.

Fisken skal trekke i 8-9 minutter, rogn bør trekke mellom 25 og 30 minutter. Leveren bør trekke i fiskekraft og malt pepper. Når leveren blir grå i fargen, er den ferdig. Putt rå løk på toppen av leveren, for løk nøytraliserer transmak. Serveres med poteter og smeltet smør.

Fisken skal trekke, men rogna må koke - den pakkes inn i klede eller matpapir og surres med hyssing. Leveren skal koke i fiskekraft tilsatt salt og pepper + hakket løk. Man må slett ikke bruke smør på fiskeleveren!! Det er som å servere smør på flesk - som riktignok noen liker, men som ikke er å anbefale.

Tradisjoner

Fiskemølje med torsk spises mest om vinteren, mens møljen av sei er mer noe man spiser om sommeren. I fiskmøljen av sei bruker man bare lever, mens den av torsk har man også med rogn. Det er en gammel tradisjon at man fisket juletorsken og lagde mølje til julemiddag i Nordland, men også andre steder var og er dette fremdeles tradisjon.


Fotnoter

  1. Mo 1957, side 97

Kilder

  • Mo, Ragnvald 1957: Dalbygg og utfjerding. Folkeminne frå Salten IV, Norsk folkeminnelags skrifter nummer 79
  • «mølje» i Norsk Ordbok.