Næringslivet i lokalhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

mellomlagring
(mellomlagring)
Linje 4: Linje 4:


{{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}
{{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}}
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider.
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften Hunton på Gjøvik:


Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Senteret ble etablert i 1988 av [[Even Lange]] og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.<ref>Thue 2008.</ref>
<blockquote>
Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.<ref>[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]</ref>
</blockquote>
 
Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I [[Stavanger]] trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.


== Ubestikkelige faghistorikere? ==
== Ubestikkelige faghistorikere? ==
Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Senteret ble etablert i 1988 av [[Even Lange]] og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.<ref>Thue 2008.</ref>


[[Lars Thue]], en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken!<ref>Thue 2008.</ref> BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.
[[Lars Thue]], en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken!<ref>Thue 2008.</ref> BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta.
Linje 22: Linje 28:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]
*[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.]  
*[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.]  
*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]], nr. 2/2008, s. 121-134.
*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]], nr. 2/2008, s. 121-134.


[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer