Skribenter
4 057
redigeringer
m
Rettet feil
(Endret eksterne lenker) |
m (Rettet feil) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Fra gammelt av var Nærsnes, som så mange andre steder langs fjorden, et sted med gårdsdrift, skogsdrift og fiske. Fra gammelt ble det også drevet saltkoking. Noe som forklarer navnet Saltbutangen og Saltbukta. <br> | Fra gammelt av var Nærsnes, som så mange andre steder langs fjorden, et sted med gårdsdrift, skogsdrift og fiske. Fra gammelt ble det også drevet saltkoking. Noe som forklarer navnet Saltbutangen og Saltbukta. <br> | ||
Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det bare noen få gårder og bosteder. <br> | Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det bare noen få gårder og bosteder. <br> | ||
Folketellingen i 1801 viste at det på Søndre Nærsnes med tilhørende boplasser hadde 7 husholdninger, totalt 33 personer. Baarsrud hadde 2 husholdninger, totalt 17 personer, og Nordre Nærsnes hadde 9 personer i en husholdning | Folketellingen i 1801 viste at det på Søndre Nærsnes med tilhørende boplasser hadde 7 husholdninger, totalt 33 personer. Baarsrud hadde 2 husholdninger, totalt 17 personer, og Nordre Nærsnes hadde 9 personer i en husholdning. | ||
[[Fil:Lirekassemannen kommer 1919-20 (1081).jpg|miniatyr|400x400px|<small>''Lirekassemannen kommer til Saltbutangen ca. 1910-1912. Barna er fra venstre; Johan Svendsen, Johan Løkkeberg, Olga Hyggen, Synnøve lillelien, (Emmy ?) Lillelien, Asta Lillelien, Randi Lillelien, (Luna?) Henriksen, Helene Henriksen, Nils Henriksen, 2 gutter, Sundelius (Foto fra Arve Solli). ''</small>|alt=]] | [[Fil:Lirekassemannen kommer 1919-20 (1081).jpg|miniatyr|400x400px|<small>''Lirekassemannen kommer til Saltbutangen ca. 1910-1912. Barna er fra venstre; Johan Svendsen, Johan Løkkeberg, Olga Hyggen, Synnøve lillelien, (Emmy ?) Lillelien, Asta Lillelien, Randi Lillelien, (Luna?) Henriksen, Helene Henriksen, Nils Henriksen, 2 gutter, Sundelius (Foto fra Arve Solli). ''</small>|alt=]] | ||
== Isproduksjon, industri og vekst. == | == Isproduksjon, industri og vekst. == | ||
Fra rundt 1850-1860 kom isdriften i gang på Nærsnes. Sammen med skogsdrift, skipsbygging, sjøfart og fiske ble aktiviteten så stor at Nærsnes, mot slutten av 1800 tallet, ble det største tettstedet i Røyken. | Fra rundt 1850-1860 kom isdriften i gang på Nærsnes. Sammen med skogsdrift, skipsbygging, sjøfart og fiske ble aktiviteten så stor at Nærsnes, mot slutten av 1800 tallet, ble det største tettstedet i Røyken. | ||
I tillegg ble det rundt 1900 etablert både teglverk, steinbrudd og slipp. Søndre Nærsnes hadde egen gårdssag. Aktivitetene ga jobb og god inntekt til både arbeidsfolk og bønder og arbeidere fra nærområdene. Props (støttestokker for gruveganger) ble også sendt ut fra Nærsnes. Derav navnet Propsen på friområdet innerst i bukta. <br> | I tillegg ble det rundt 1900 etablert både teglverk, steinbrudd og slipp. Søndre Nærsnes hadde egen gårdssag. Aktivitetene ga jobb og god inntekt til både arbeidsfolk og bønder og arbeidere fra nærområdene. Props (støttestokker for gruveganger) ble også sendt ut fra Nærsnes. Derav navnet Propsen på friområdet innerst i bukta. <br> | ||
Thorvald Baarsrud var fra | Thorvald Baarsrud var fra midten av 1880 årene og vel 25 år fremover stedets viktigste entreprenør, og var involvert i både Isdrift, skogsdrift og teglverk.<br> | ||
Utover 1900-tallet ble næringsvirksomheten redusert. Den [[Siste islast fra Nærsnes|siste isen ble levert]] i mars 1961. Teglverk og steinbrudd var for lengst lagt ned. Etter 2. verdenskrig ble også omfanget av fiske mindre. <br> | Utover 1900-tallet ble næringsvirksomheten redusert. Den [[Siste islast fra Nærsnes|siste isen ble levert]] i mars 1961. Teglverk og steinbrudd var for lengst lagt ned. Etter 2. verdenskrig ble også omfanget av fiske mindre. <br> | ||