Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
oppdaterer teksten
Ingen redigeringsforklaring |
(oppdaterer teksten) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001– (pågående pr. 2014) og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter. | Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001– (pågående pr. 2014) og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter. | ||
NATOs nordkommando | NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO. | ||
I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet. | I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet. | ||
NATOs hittil siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023. Sveriges søknad, som ble levert samtidig som Finlands, er pr. høsten 2023 godkjent av alle NATOs medlemsland bortsett fra Ungarn og Tyrkia. Inntil slik godkjenning foreligger er Sverige ikke medlem av alliansen. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||