NS-bautaen på Stiklestad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den veltet og dekket til med jord.  
{{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av monumentet ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}}
'''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal kommune|Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den sprengt i tre deler, veltet og dekket til med jord, like bak [[Olavstøtta]].  


==Monumentet==
==Monumentet==
Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Sagasøyla|Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]].


Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]].  
Selve bautaen, som var et element i anlegget, var ni meter høy og laget i [[kvartsitt]] fra [[Vågå]]. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med [[solkors]]. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra [[slaget ved Stiklestad]] hvor [[Tore Hund]] stikker spydet i brystet på kong [[Olav den hellige]]. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.  


Bautaen var ni meter høy og laget i [[kvartsitt]] fra [[Vågå]]. Plattformen den sto på hadde en trapp med 39 trinn. Den var dekorert med [[solkors]] og scener fra [[slaget ved Stiklestad]]. Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»:
Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»:


<blockquote>
<blockquote>
''«Mannen kan siga<br />
''«Mannen kan siga''<br />
Men merket det må<br />
''Men merket det må''<br />
I Norig si jord<br />
''I Norig si jord''<br />
Som på Stiklestad stå.»''
''Som på Stiklestad stå.»''
</blockquote>
</blockquote>


Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet. Den ble gjenreist etter krigen.
Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet og lagret på [[Verdalsøra]]. Den ble gjenreist etter krigen.


==Avdekking?==
==Avdekking?==
I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. Men grunneieren [[Fortidsminneforeningen]] sa nei til dette.


I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge.  
Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009. Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.


==Litteratur==
==Litteratur==
* NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]]
* NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]]
* [http://www.nrk.no/trondelag/nedgravd-nazibauta-ser-dagens-lys-1.7288273 «Nedgravd nazibauta ser dagens lys»], NRK, [[2010]]–[[10. september|09–10]]
* [https://www.nrk.no/trondelag/_-nazibautaen-ma-ligge-1.8242275 –Nazibautaen må ligge], NRK [[2012]]-[[13. juli|07-13]]
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/JoW06/skal-nazibautaen-avdekkes Skal nazibautaen avdekkes?], Aftenposten [[2013]]-[[29. juli|07-29]]


{{Artikkelkoord|63.79573|N|11.56522|Ø}}
[[Kategori:Minnesmerker]]
[[Kategori:Minnesmerker]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Verdal kommune]]
[[Kategori:Nord-Trøndelag under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Stiklestad]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer