Nadderud (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nadderud (gård i Bærum)|Nadderud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 19 i østre Bærum. Gårdsdnavnet har en usikker opprinnelse, kanskje av mannsnavnet ''Naddi'' – eller av ''naddr'', en pigg eller stift.  
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Nadderud
| bilde        = Nadderud gård.jpg
| bildetekst    = Øvre Nadderud gård i 1890-årene
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Middelalderen]]
| utskilt      =
| sted          = [[Nadderud (Bærum)|Nadderud]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 19
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Nadderudveien]] 26 (Nedre)<br />[[Ola Valdris vei]] 6 (Øvre)
| postnr        = 1357 Bekkestua
}}
'''[[Nadderud (gård i Bærum)|Nadderud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 19 i østre Bærum. Gårdsnavnet har en usikker opprinnelse, kanskje av mannsnavnet ''Naddi'' – eller av ''naddr'', en pigg eller stift.  


== Historie ==
== Historie ==
Nadderud lå i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]]. Nadderud kalkovn lå mellom [[Bjerkelundsveien]] og [[Kolsåsbanen]]. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til [[Det kongelige slott]] i 1827. Gården ble i matrikkelen for 1826 oppført under tre eiere, til sammen 335 dekar innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer.
Nadderud lå i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] ved [[reformasjonen]]. Nadderud [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå mellom [[Bjerkelundsveien]] og [[Kolsåsbanen]]. Gården leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1629, i 1634 til tollboden i Moss og til [[Det kongelige slott]] i 1827. Gården ble i matrikkelen for 1826 oppført under tre eiere, til sammen 335 dekar innmark, 8 hester, 18 storfe og 25 sauer.


Gården ble delt gjennom salg av gårdsparter.
Gården ble delt gjennom salg av gårdsparter. Gården ble i 1862 kjøpt av [[Halvor Thune (1818–1870)|Halvor Thune]].


Nadderuddammen lå i bekkedalen like nedenfor dagens Norges Toppidrettsgymnas (Hans Burums vei 30). Dammen, som nå er gjenfylt, ble tidligere mye brukt til skøyteløping. Tre gutter druknet her sommeren 1917 da en flåte kantret.
Nadderuddammen lå i bekkedalen like nedenfor Norges Toppidrettsgymnas-Bærum ([[Hans Burums vei]] 30). Dammen, som nå er gjenfylt, ble tidligere mye brukt til skøyteløping. Tre gutter druknet her sommeren 1917 da en flåte kantret.


== Nedre Nadderud ==
== Nedre Nadderud ==
Linje 12: Linje 34:


== Øvre Nadderud ==
== Øvre Nadderud ==
{{thumb|Gravminne Burum fra Nadderud gård på Haslum.jpg|Gravminne for familien Burum, påtegnet «Nadderud gård», på [[Haslum kirkegård]]. Hans Burum kjøpte Nadderud (øvre) i 1911.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
Bruksnr. 19/5 og 19/6, i dag Ola Valdris vei 6, ble kjøpt av Hans Burum i 1911, senere i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser.
Bruksnr. 19/5 og 19/6, i dag Ola Valdris vei 6, ble kjøpt av Hans Burum i 1911, senere i familiens eie. Gården hadde stor besetning av melkekyr og slaktegriser. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Øvre Nadderud registrert med 408 dekar dyrket jord og 324 dekar skog og annen utmark, 68 frukttrær, 4 hester, 40 storfe og 365 griser.


== Bruk og plasser under Nadderud ==
== Bruk og plasser under Nadderud ==
'''Presterud''', bruksnr. 19/3 og 19/4, var opprinnelig en selvstendig gård, men ble som ødegård lagt under Nadderud. Oldfunn: en tykknakket øks. Navnet kan tyde på at gården har hørt under kirken, prestebordet, eller vært en prests private eiendom. Gårdshusene, i dag [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 49, tjente i mange år som gjestgiveri og skysstasjon. Presterud Veksthusgartneri, også kalt gartneriet Hvidtfeldt, lå nær krysset Gamle Ringeriksvei–Volten. Gartneriet ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 12 av dem med blomster, resten med poteter, brakk og «annet».
*[[Presterud (gård i Bærum)|Presterud]], bruksnr. 19/3 og 19/4


Plassen '''Presterudbråten''' lå ved krysset [[Bjerkelundsveien]]–[[Gopledalsveien]].
*Plassen '''Presterudbråten''' lå ved krysset [[Bjerkelundsveien]]–[[Gopledalsveien]].


'''Ødegården''' var en plass nær der [[Nadderud stadion]] ligger i dag. Like ved lå småbruket '''Lille Nadderud''' (Gamle Ringeriksvei 63) og stua '''Bekkenstein''', begge nær krysset Gamle Ringeriksvei–[[Øygardveien (Bærum)|Øygardveien]].
*[[Ødegården (plass i Bærum)|Ødegården]] var en plass nær der [[Nadderud stadion]] ligger i dag. Like ved lå småbruket '''Lille Nadderud''' (Gamle Ringeriksvei 63) og stua '''Bekkenstein''', begge nær krysset Gamle Ringeriksvei–[[Øygardveien (Bærum)|Øygardveien]].


'''Grindastua''' lå i delet mot [[Grav (gård i Bærum)|Grav gård]], der Statoil-stasjonen ligger nå, ved krysset Nadderudveien–Hosleveien.
*'''Grindastua''' lå i delet mot [[Grav (gård i Bærum)|Grav gård]], der Statoil-stasjonen ligger nå, ved krysset Nadderudveien–Hosleveien.


'''Bjellum''', en mulig ødegård, ble nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien.
*'''Bjellum''', en mulig ødegård, ble nevnt som underbruk til Nadderud i 1448. Bjellumskogen er et tidligere brukt navn om skogområdet langs Bjerkelundsveien.


Friområdet eller parken [[Bjerkelunden]], ved krysset Bjerkelundsveien–Parksvingen, ble etablert i tilknytting til [[Egne Hjem (Bærum)|Egne Hjem-utbyggingen]] rundt 1900. Stabekk skoles musikkorps arrangerte her det første landsstevne for skolekorps i 1918, med kong [[Haakon VII|Haakon]] og kronprins [[Olav V|Olav]] til stede. Norges Musikkorps Forbund ble stiftet her dette året. Tambur avduket 1968 til 50-årsjubileet.
Friområdet eller parken [[Bjerkelunden (park i Bærum)|Bjerkelunden]], ved krysset Bjerkelundsveien–Parksvingen, ble etablert i tilknytting til [[Egne Hjem (Bærum)|Egne Hjem-utbyggingen]] rundt 1900. [[Stabekk skoles musikkorps]] arrangerte her det første landsstevne for skolekorps i 1918, med kong [[Haakon VII|Haakon]] og kronprins [[Olav V|Olav]] til stede.
 
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9239149|N|10.5930979|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9239149|N|10.5930979|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bekkestua]]
Skribenter
87 027

redigeringer