Skribenter
1 804
redigeringer
Artikkelen hadde både moderate og radikale bokmålsformer. Den første forfatteren brukte moderate former, og jeg har derfor gjennomført slike former i hele artikkelen. Det er jeg som har stått for tillegga med mer radikale former, og jeg har nå endra dette for å få et mer enhetlig preg i artikkelen.n.
(→Galleri: Lagt til bilde.) |
(Artikkelen hadde både moderate og radikale bokmålsformer. Den første forfatteren brukte moderate former, og jeg har derfor gjennomført slike former i hele artikkelen. Det er jeg som har stått for tillegga med mer radikale former, og jeg har nå endra dette for å få et mer enhetlig preg i artikkelen.n.) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold., | Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold., | ||
Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen | Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. | ||
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 | Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920. | ||
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]]. | Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]]. | ||