600
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Forklaring på navn == | == Forklaring på navn == | ||
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' om gardsnavnet Nashaug:: | |||
skriver i sitt verk ''Norske Gaardnavne'' om gardsnavnet Nashaug:: | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|70. Nashaug. Udt. ''na`sú.'' - Nevnt i MA. oftere, fordi det | |70. Nashaug. Udt. ''na`sú.'' - Nevnt i MA. oftere, fordi det | ||
| Linje 56: | Linje 53: | ||
høyde, men mot et utstikkende nes. | høyde, men mot et utstikkende nes. | ||
|} | |} | ||
Skaare skriver: | |||
Navnet, både første(Nas) og siste(haug), beskriver bliggenheten - høyt og fritt, lett synlig fra flere kanter og med flott rundskue fra garden. Skrivemåten har vekslet. | |||
== Gardshistorie == | |||
Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her. | |||
(Vet ikke hvor Skaare har informasjonen fra, men på i [[Andreas Holmsen]] bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Nashaugar ført opp som gard i Vikingetida.) | |||
Nashaug blir ofte nevnet i middelalderen – da særlig i forbindelse med kirken. Første gang i 1395 der Næsaugha kirkou er omtalt, og flere garder er nevnt i Nasoug sokn i denne tidsperiode. (Myr i 1408, Diæliher*) i 1493 og Myr igjen i 1511) | |||
'''''*) Muligens Diælinn, kanskje ment Dælinn, som er et vinnavn. Nå Dæli. Thorgier Dellind var bruker i 1647.''''' | |||
== Fradelte eiendommer == | == Fradelte eiendommer == | ||