lokalhistoriewiki.no

Nashaug (Vang gnr. 70): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Nashaug (Vang gnr. 70) (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 16:41

13 753 byte lagt til ,  19. nov. 2022
→‎Bildegalleri
(Innlegging deler av bygdebokkladd. Ikke redigert enda)
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 25: Linje 25:
'''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].
'''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].


Dette er [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Kristen Hellerud som har avskrevet kladden har gjort noen kommentarer og  tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her.
Med unntak av videoen med "manus"  er dette [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Kristen Hellerud som har avskrevet kladden har gjort noen kommentarer og  tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her.


'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''
'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''


'''TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Nashaugs historie og situasjon idag.''' '''Den kan du se her''' https://www.youtube.com/watch?v=fRcmNX_wvLM
==Video==
 
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Nashaugs historie og situasjon idag.
 
{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=fRcmNX_wvLM|Storgårder i Innlandet - Nashaug (YouTube).}}
 
Nedenfor er gjengitt Per-Øivind Sandberg's "manus" for videopresentasjonen
 
Vi er nå på gården Nashaug som har gnr. 70 i gamle Vang kommune. Dette er en meget gammel gård, trolig ryddet for mer enn 2000 år siden. Navneforskeren Oluf Rygh har tolket Nashaugnavnet etter beliggenheten og omtaler gårdsnavnet som «en fremstikkende Landspids». Her er det funnet en god del oldfunn, bl.a. ei steinøks som er aldersbestemt til ca. 600 år før Kristi fødsel.
 
På fullgården Nashaug sto det ei privatkirke i middelalderen, ei såkalt høgendekirke som etter hvert ble ei sognekirke for de omkringliggende eiendommene, dette området ble omtalt i eldre tid som Nashaugfjerdingen. Kirken skal ha stått like ved det jordet på gården som den dag i dag benevnes Kirkejordet.  Men kirken nevnes som øde da Oslobispen visiterte Vang prestegjeld i 1590-årene. Da Nashaug var sognekirke, er det bevart mange middelalderbrev, såkalte diplomer, som nevner gården og kirken, både i 1395, 1408, 1492, 1493 og 1511 har vi opptegnelser om Nashaug. Nashaug var i middelalderen trolig en del av den godsmassen som lå under Hamar bispestol og som ble krongods da reformasjonen ble innført i Norge i 1537.
 
Etter syvårskrigen 1563-1570 fikk fogden på Hedemarken, Christopher Foed, bygselbrev på kongens gård Nashaug i Vang «kvitt og fri uten avgift» fordi han hadde deltatt aktivt i krigen mot svenskene med eget krigsutstyr og hest uten noen form for godtgjørelse. Christopher Foed fikk senere også enerett til å fiske i Åmot prestegjeld i Østerdalen som takk for god innsats på kongens vegne.
 
Nashauggården var antakelig med i det store makeskiftet på Storhamar i 1649, og vi finner att Vang-lensmannen Joel Larsen hadde tilhold på eiendommen da han døde i 1673. Han var bruker, ikke eier av gården som trolig tilhørte Storhamareieren. Joel Larsen var en meget velstående lensmann som etterlot seg en formue på mer enn 1000 riksdaler til sin hustru og 6 barn.
 
Nashaug gård ble selveiergods i 1717 da canselliassesor Jens Grønbech på Storhamar gård utstedte skjøte på eiendommen 11.februar 1717 til sorenskriver over Hedemarken, Hieronimus Jensen. Kjøpesummen var 1400 riksdaler. Sorenskriveren var en aktiv person som bygde nye hus på eiendommen og satte ned to nye husmenn på gården, men allerede i 1727 døde han. Boet var meget formuende med en arv på nesten 6000 riksdaler hvorav taksten på den bekostede Nashaug gård ble satt til 2000 riksdaler.
 
Nashaug var en del på salg på 17-1800-tallet. Det ble bygd et nytt våningshus her på slutten av 1700-tallet og et stabbur i 1770. Eierne var imidlertid aktive og blant de mest velstående landbrukerne i prestegjeldet. Personer som også var politisk engasjert etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837. Både Ole og Haagen Nashoug var ordførere i Vang. Ved folketellingen 1875 bodde det 51 personer på selve gården og de seks husmannsplassene, og det er verd å merke seg at gårdsguttene bodde i stallen, mens budeiene bodde i fjøset. En slik boform for tjenestefolket var vanlig på storgårdene i Vang til langt opp på 1800-tallet.
 
I 1884 ga gårdbrukeren på Nashaug tomt og gårdsplass til «Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashaug.» Verdien av gaven ble ansatt til 70 kroner. Denne foreningen var i 1884 som en av 174 konservative foreninger med på å stifte partiet Høyre i Norge, og Vang høyreforening kunne arrangere innvielsesfesten på Nasuhuset 22, februar 1885. Forsamlingshuset på Nashaug ble fra første dag omtalt som Vangs storstue og ble fra 1922 omdøpt til Høyvang. Her ble det arrangert møter og fester også for andre foreninger enn Vang Høyre, bl.a. brukte Vang Landmandsforening å ha sine ball her. Vang Ballselskap har fortsatt med disse balltradisjonene fra 1934 av. De to største arrangementene på Høyvang var Bjørnstjerne Bjørnsons innlegg mot landsmålet i 1909 og statsminister Einar Gerhardsens valgfest i 1949, begge ganger var mer enn 700 tilhørere til stede
 
Høyvang er blitt ombygd og utvidet mange ganger og har vært i ulike foreningers eie. Vang Bondelag overtok eierskapet i 1922, men det ble etter hvert en økonomisk belastning da både vedlikehold og reparasjoner på eiendommen økte, mens inntektene ble lavere som følge av at færre leide lokalene.
 
I 1972 overtok derfor Vang kommune eiendommen og satte den i stand for utleie til alle interesserte lag og foreninger i kommunen. Nashaughuset ble modernisert i tre byggetrinn og ble ferdigstilt i 1983. Også etter den tid har det blitt foretatt omfattende endringer på Høyvang, som fortsatt er et populært treffsted.
 
Nashaug har vært i nåværende eierfamilie i flere generasjoner, og har i dag et samlet jordareal på ca. 490 mål samt 1000 mål med skog og sæter på Bringebu i Vangsåsen.
 
Ole Elias snakker om dagens eiendomsdrift, bl.a. en viss «turistdrift», selskapelighet i driftsbygningene og medlemskap i samarbeidsorganisasjonen Sten og Stønn. Funn av skjelettrester på Kirkejordet, ekteparet Vigdis og Even Nashaug er kjent fra tv-serien Farmen som rådgivere for ukyndige deltakere.
 
== Eiendommens beliggenhet og grenser  ==
== Eiendommens beliggenhet og grenser  ==


Linje 61: Linje 90:
Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her.
Nashaug er sikkert en meget gammel gard. Riktignok er den ikke oppført som hørende til vikingtid – eller den yngre jernalders ryddinger, men både beliggenhet, stenalderfunn (stenøks fra omkr. 600 f.kr.) foruten oldfunn fra jernalderen peker hen på at garden kan være eldre. Det var sognekirke på garden i middelalderen – og dette kan kanskje tyde på at det har vært et eldre kultsted her.


(Vet ikke hvor Skaare har informasjonen fra, men på i [[Andreas Holmsen]] bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Nashaugar ført opp som gard i Vikingetida.)
(Vet ikke hvor Skaare har informasjonen fra, men på i [[Andreas Holmsen]] bok «Norges historie fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660» er Nashaugar ført opp som gard i Vikingetida. Se her:[https://vang-historielag.no/garder-i-vikingtida/])


Nashaug blir ofte nevnet i middelalderen – da særlig i forbindelse med kirken. Første gang i 1395 der Næsaugha kirkou er omtalt, og flere garder er nevnt i Nasoug sokn i denne tidsperiode. (Myr i 1408, Diæliher*) i 1493 og Myr igjen i 1511)
Nashaug blir ofte nevnet i middelalderen – da særlig i forbindelse med kirken. Første gang i 1395 der Næsaugha kirkou er omtalt, og flere garder er nevnt i Nasoug sokn i denne tidsperiode. (Myr i 1408, Diæliher*) i 1493 og Myr igjen i 1511)
Linje 89: Linje 118:


Nashaug var fullgard og skyldte 4 hd. 6 bpd. smør i 1577.
Nashaug var fullgard og skyldte 4 hd. 6 bpd. smør i 1577.


'''1612 - 1618'''
'''1612 - 1618'''
Linje 109: Linje 139:


6 lpd byggmel i Haug i Eidsvoll
6 lpd byggmel i Haug i Eidsvoll


'''1619-37'''
'''1619-37'''
Linje 119: Linje 150:


Åse og Haldvor hadde en sønn som tok over efter foreldrenes død.
Åse og Haldvor hadde en sønn som tok over efter foreldrenes død.


'''1632 – 48'''
'''1632 – 48'''
Linje 136: Linje 168:
# Åse g.m. Tore Torkilsen Ålstad
# Åse g.m. Tore Torkilsen Ålstad
# Helvig
# Helvig


'''1650 – 73'''
'''1650 – 73'''
Linje 214: Linje 247:


Sl. Juels barn: Johannes og Arne og på Martes vegne hennes  mann Bertill Mellum. Skiftet etter Hellie Nasou 4/8 – 1648, hvor Ødegarden ikke ble nevnt. Karen Christophersdtr. – Juels enke må ha drevet garden etter mannens død – inntil neste bruker overtok.
Sl. Juels barn: Johannes og Arne og på Martes vegne hennes  mann Bertill Mellum. Skiftet etter Hellie Nasou 4/8 – 1648, hvor Ødegarden ikke ble nevnt. Karen Christophersdtr. – Juels enke må ha drevet garden etter mannens død – inntil neste bruker overtok.


'''1700 – 1717'''
'''1700 – 1717'''
Linje 226: Linje 260:


Almuen i Vang havde selv godvillig inngått kontrakt med sorenskriver Hans Blickfeldt om hvad de skulle gi ham årlig. Skriverlønn – 1 ort av hver fullgard, 16 – 8 – 4 skl. av hver rydning.
Almuen i Vang havde selv godvillig inngått kontrakt med sorenskriver Hans Blickfeldt om hvad de skulle gi ham årlig. Skriverlønn – 1 ort av hver fullgard, 16 – 8 – 4 skl. av hver rydning.


'''1717 – 47'''
'''1717 – 47'''
Linje 260: Linje 295:


Contract dat. 27/9 – 1738 mellom eierne av Nashoug, Øvre og Nedre Skråstad, Høgset, Blystad, Kiøs og Myhr ang. '''deling av den sameie''' der tilligger deres gårde og avgjerding Finborud og Suderud
Contract dat. 27/9 – 1738 mellom eierne av Nashoug, Øvre og Nedre Skråstad, Høgset, Blystad, Kiøs og Myhr ang. '''deling av den sameie''' der tilligger deres gårde og avgjerding Finborud og Suderud


'''1747 – 51'''
'''1747 – 51'''
Linje 312: Linje 348:


Og i Stockset     hver 2 ½ skd 41 rdr 2 ort 16 skl
Og i Stockset     hver 2 ½ skd 41 rdr 2 ort 16 skl


'''1752 (?) – 1790'''
'''1752 (?) – 1790'''
Linje 338: Linje 375:
# Kari Mikkelsen
# Kari Mikkelsen
# Lisbeth Kristoffersdtr g.m. Ole Olsen Helstad
# Lisbeth Kristoffersdtr g.m. Ole Olsen Helstad
'''1790 – 1819'''
'''1790 – 1819'''


Linje 360: Linje 399:


fol 662<sup>b</sup>  Føderådskontrakt dat. 30/6 – 1790 tgl. 2/7 s.å. fra Helge Kristoffersen Nashoug til foreldrene Kristoffer og Inger Juelsdtr.
fol 662<sup>b</sup>  Føderådskontrakt dat. 30/6 – 1790 tgl. 2/7 s.å. fra Helge Kristoffersen Nashoug til foreldrene Kristoffer og Inger Juelsdtr.


'''1819 – 22'''
'''1819 – 22'''
Linje 370: Linje 410:


Ved obl. av 28/9 – 1819 forbandt Lars seg til å svare Hans Stordeglum 1000 spd for odels- og innløsningsretten til garden.
Ved obl. av 28/9 – 1819 forbandt Lars seg til å svare Hans Stordeglum 1000 spd for odels- og innløsningsretten til garden.


'''1822 – 59'''
'''1822 – 59'''
Linje 408: Linje 449:


Nord-Hedmark sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0004B: Pantebok nr. 4b, 1826-1831, s. 528  
Nord-Hedmark sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0004B: Pantebok nr. 4b, 1826-1831, s. 528  


'''1859 – 97'''
'''1859 – 97'''
Linje 418: Linje 460:


Ved testamente dat. 5/2 – 1891 tgl. 13/3 – 1897 bestemmer Even Nashoug og hustru Ingeborg Nashoug at det hele bo udelt og til fri rådighet skal tilfalle lengstlevende og ved dennes død deles i 2 like halvdele til fordeling mellom enhvers arvinger efter loven, deling av boet enten i ovennevnte testatorers levende live eller ved lengstlevendes død, skal kun skje under visse nærmere vilkår. Derhos merkes forkjøpsrett for visse slektninger i en bestemt orden til denne eiendom med Kirkeby vestre.
Ved testamente dat. 5/2 – 1891 tgl. 13/3 – 1897 bestemmer Even Nashoug og hustru Ingeborg Nashoug at det hele bo udelt og til fri rådighet skal tilfalle lengstlevende og ved dennes død deles i 2 like halvdele til fordeling mellom enhvers arvinger efter loven, deling av boet enten i ovennevnte testatorers levende live eller ved lengstlevendes død, skal kun skje under visse nærmere vilkår. Derhos merkes forkjøpsrett for visse slektninger i en bestemt orden til denne eiendom med Kirkeby vestre.


'''1897 - 1933'''
'''1897 - 1933'''
Linje 430: Linje 473:


av verdi kr. 20,- pr år.
av verdi kr. 20,- pr år.


'''1933- 1970'''
'''1933- 1970'''
Linje 436: Linje 480:


Skj. av 12/12 – 1933 tgl. 5/1 – 1934 fra Ole og Eli Nashoug til Håkon Nashoug på bl.a. d.e. for kr. 95000,- + føderåd til selgerne til 5-årlig verdi kr. 2500,-.
Skj. av 12/12 – 1933 tgl. 5/1 – 1934 fra Ole og Eli Nashoug til Håkon Nashoug på bl.a. d.e. for kr. 95000,- + føderåd til selgerne til 5-årlig verdi kr. 2500,-.


'''1970-'''
'''1970-'''
Linje 503: Linje 548:
|Håkon Nashaug
|Håkon Nashaug
|
|
|}
Fradelt 1950-1970
{| class="wikitable"
|Bruksnr 10
|Solhaug
|-
|Bruksnr 11
|Høyvang II
|-
|Bruksnr 12
|Løvtun
|-
|Bruksnr 13
|Haugen
|-
|Bruksnr 14
|Bakken
|}
|}


== Jord, skog og husdyr ==
== Jord, skog og husdyr ==
'''Beliggenhet mm'''
Nashaug ligger i sollien. 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var måtelig undertiden lett frostlendt.
1669 var engen myret og skrinn.
1723 avlet 113 lass høy.
'''Skog'''
1669 Part i sameie til gards nytte og febod.
1723 Ingen skog
Kulturbeite på Kirkeby Vestre. Kirkeby vestre ble kjøpt 1886.
'''Areal'''
1934:  Dyrket jord 450 dekar
Ole N. dyrket 20 dekar fra nytt
Even Olsen N. dyrket opp myr ved Svenskehjelp.
Havn og skog: 950 dekar
1940 Dyrket jord 490 da
Annet jordareal 70 da
Produktiv skog 850 da
'''Utsæd og avling''' (Tønner)
{| class="wikitable"
|
|1661
|1669
|1723
|-
|Utsæd
|11
|12
|19 ¼
|-
|Avling
|70
|70
|69
|}
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd: 1 tønne. rug, 12 tønner. bygg,
1 7/8 tønner blandkorn, 2 3/8 tønner havre og 2 tønner. Erter.
Av lin ble det i 1723 avlet snaut 2 bpd.
Humlehage er nevnt i 1669.
Bekkekvern nevnt i 1661 – 69 og i 1819
I 1723 var kvernen borte.
1743: kvernbruk, likedan i 1790
1934: 6500 kg. Korn på 250 mål
500 lass høy a’ 200 kg
2600 hl. Poteter på 60 mål
Turnips 30 mål a’ 5000 kg
'''Besetning'''
{| class="wikitable"
|
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Geiter
|Høner
|Ost
|-
|1658
|5
|34
|6
|17
|17
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1669
|5
|30
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1723
|7+f
|32
|<nowiki>-</nowiki>
|10
|20
|<nowiki>-</nowiki>
|vel 15 ½ bpd
|-
|1934
|6
|57
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|200
|<nowiki>-</nowiki>
|-
|1940
|8
|45
2 okser
15 ungdyr
|12
|
|
|100
|
|-
|1973
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|<nowiki>-</nowiki>
|}


== Gardskart ==
== Gardskart ==


== Bygninger ==
== Bygninger ==
'''1717'''
Husene var i slett og ringe stand.
(Taksasjon den 16/6-1717, men i flg. Bl.N. (Toralv Bleken Nilsen) finnes ikke opptegnelse fra denne)
Sorenskriver H. Jensen lot de fleste hus bygge opp fra nytt av.
'''1790'''
Daglistue
Nystuen vest i garden
Munderingskammer i nordre eller øverste bygning.
'''1819'''
Matklokke
Vestre stuebygning. En bod «Fadebordet» ''(spiskammer)''
'''Brandtakst 1838'''
21/7–1838 gir god oversikt over bebyggelsen.
1) Bordkledt hovedbygning i 2. etg. 32 ¾ - 16 – 9 ½ (alen?) med 11 rum innbefattet kjøkken og kjøkken. 8 kakkelovnsrør.Loft med lite kvistværelse. Teglstenstak, Kjeller. 3 værelser
i underetagen bordklædt og alt rappet*). Ovenpå et værelse overtrukket med lerretsvev. Utvendig malt. Takst 1550 spd
2) Våningshus, bordklædt tekt med spon 18 ½ - 13 ½ - 9 al.  3 værelser i 1. og 2 i 2. etg. 2 bordklædt og 2 rappet.4 ovnsrør. Loft. Kjeller Takst 450 spd
3) Drengestubygning 2 etg. tegltak på forsiden. 5 Værelser. 2 ovnsrør. Loft. Kjeller. 18 – 13 ¼ - 9 ½ al. Til bygning oppført 1 vognskjul. Takst 215 spd
4) Stallbygning oppført i 1835. Så godt som nytt tegltak. 14 spelltaug Høyrom over. 38 ½ - 16 – 7 ¼ al. Takst 500 spd
5) Låvebygning oppført i 1836 – så godt som ny. 52 – 21 – 8.    Det er 7 forrum 2 låver og 2 underlåver. I denne bygning anbragt en treskemaskin. Takst 700 spd
6) Stabbur, bordklædt på forsiden. Stentak. 2 etg. 3 rum med loft. 14 - 11 ½ - 6 ¾ al. Takst 150 spd
7) Fjøsbygning, muret, tegltak, 41 båser, 2 saubinger, loft, gl. (Hensigt i 1839 å føre opp en ny). Takst 150 spd
8) Smie, bordtak 10 ¼ - 7 - 2 ½ al. Takst 12 spd
9) Vedskjul, tegltak 17 ½ - 14 – 5 ½ al. 2 etg. 4 rum Takst 25 spd
10) Brygger- og bakerhus, tegltak, loft. 14 – 10 ½ - 5 al. Takst    80 spd
11) Svinhus, 2 rum, loft. 15 – 9 – 2 ¼ al. Takst 30 spd
12) Badstue, torvtak. 11 – 10 – 2 ¼ Takst 40 spd
''*) Rapping med leire var en norsk tradisjon som ble tatt i bruk i første halvdel av 1800-tallet. Det ble brukt som en overflatebehandling av tømmer, både inne og ute. Også innvendig panel og himlinger ble rappet. Pussflatene gav rom for dekor, samtidig som de ble enklere å holde rene. (Store Norske Leksikon)''
'''1934'''
1) Hovedbygning gl.
2) Føderådsbygning
3) Føderådsbygning fra 1898
4) Drengestue satt opp i 1900
5) Fjøs gl. stenmur
6) Stall nå bygget sammen med treskelåven
7) Hønsehus oppsatt i 1928
8) Stabbur gl.
9) Potetbu delvis restaurert i 1930
10) Skåle gl.
11) Vognskjul
12) Materialhus
13) Smie
grisehus og sauhus revet av Ole Nashaug Uthusene har tidligere stått på sydsiden av bygdevegen.
'''1940'''
Våningshus bygget 1800 restaurert 1915
2 føderådsbygninger bygget 1771 og 1897
Fjøs, stall, låve bygget 1800 rest.
Stabbur 1770
Hønsehus mm.
'''1973:'''
Hovedbygn. Ca. 1800 Restaurert 1915 – 1952.
Kår 1897.
Gammel låve 1800, restaurert 1973.
Drengestue       ca. 1900.
Driftsbygninger.: Potetlager 1966.
Redskap og korntørkelager 1965.


== Brukere/eiere ==
== Brukere/eiere ==
Foreløpige opplysninger står under gardshistorie


== Bildegalleri ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nashaug: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Aoxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
'''1723''' 3 husmenn På plassene ble det sådd til sammen 13 skpd havre
'''1801''' 4 med jord
'''1934'''
1) Bakken 30 mål, 3 kuer, 1 kalv
2) Nybakken 22 mål, 2kuer, 1 kalv
3) Maurud solgt unna 1902
4) Sveum vestre solgt unna 1902
5) Sveum østre solgt unna 1902
3 inderstboliger


== Sætrer ==
== Sætrer ==
1669 Rett på Nashaugseteren i Torpa
1723 Måtelig seterhavn
1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn.
Kulturbeite på Kirkeby Vestre
1940: Også oppgitt seter på Bringbu
== Opplysninger om fradelte eiendommer ==
'''Hegsvoll G.nr. 70 B.nr.3'''
Skylddelingsforretning avholdt, avhjemlet og tgl. 4/5 – 1900 hvorved d.e. er fraskilt G.nr. 70 <sup>1</sup> Nashaug, fikk br.nr. 3 og skyld 58 øre. I dag er skylden 55 øre (0,55 skm)
Med skjøte dat. 4/5 – 1905 tgl. 6/5 s.å. fra O. Nashaug (Helstad) til: Helge Halvorsen Hegsvold
1905 – 21 for kr. 13000,-
H.H. hadde dårlig økonomi, det var flere exekusjonsforretninger på bruket i hans tid. Han døde i mars 1922, og hans hustru Johanne Hegsvold fikk attest av 6/6 og 23/6 – 1930 tgl. samme år om at det intet var å skifte etter mannen.
Johanne Hegsvold 1921 – 30 overtok boet ved hjelp av innsamlede midler til henne og barna.
Martin Nygård -1930
Fikk auksjonsskjøte på denne eiendom for kr. 3500,- dat. 14/7 – 1930 tgl. 15/7 s.å.
Pauline Holstad
'''Svestad G.nr. 70 b.nr. 4'''
Svestad ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddelingsforretning avholdt 2/5 – 1900 tgl. 4/5 s.å. fikk b.nr. 3 og skyld 20 øre s. s. i dag.
Martinus Knudsen 1917 – 28
Først i 1917 – 17 år etter skylddelingen – ble bruket solgt, og M.K. fikk skjøte fra O. Nashaug
Johannes Andersen (veivokter) 1928 fikk skj. fra Martinus Knudsen på d.e.
Borghild Schultz
'''Maurud g.nr. 70 b.nr. 5'''
Ved skylddeling avholdt 13/11 – 1907, tgl. 9/12 s.e. ble denne eiendom fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug, fikk b.nr. 5 og skyld 45 øre. Skylden er den samme i dag.
Hans Olsen Nordli 1908 – Ved skj. dat. 29/8 – 1908, tgl. 7/9 s.å. fra O. Nashaug til H.O.H. på d.e. for kjøpesum 2400,-
H.O. tok senere Maurud navnet.
Ole Maurud
'''Sveum vestre g.nr. 70 b.nr. 6'''
Dette bruket ble fraskilt g.nr. 70<sup>1</sup> Nashaug ved skylddeling avh. 6/12 – 1909, avhjemlet og tgl. 8/12 – s.å. Fikk b.nr. 6 og skyld 32 øre.
Karl H. Stensbak 1910 – 12 Ved skj. fra Ole Nashaug dat. og tgl. 7/10 – 1910
Til K.H.S. denne eindom for kr. 1600,-
Martin Gudbrandsen 1912 – 19 Fikk auksjonsskjøte dat. 9/4 – 1912 tgl. 12/4 s.å. for kr. 1600,-
Det synes som om økonomien har vært noe vanskelig for første bruker.
Eline Gudbrandsen 1919 Ved skj. dat. 2/5 – 1918 tgl. 20/6 – 1919 fra Martin G. Sveum til Eline Gudbrandsen på denne eiendom for kr. 5500,- Eline G. står fremdeles inne for bruket.
'''Nybakken g.nr. 70 b.nr. 8'''
Fandtes ennu ikke i panteregistret ''(da Bygdebokkladden ble håndskrevet)''


== Andre personer som har hatt tilknytning til Nashaug ==
== Andre personer som har hatt tilknytning til Nashaug ==
Inger Benningstad Narmo
Skribenter
7 675

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1597329...1791311»