Skribenter
7 675
redigeringer
→Bildegalleri
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
'''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | '''[[Nashaug (Vang gnr. 70)|Nashaug]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. | ||
Med unntak av videoen med "manus" er dette [[Sevald Skaare]]s bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble [[Odd Stensrud]] engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Kristen Hellerud som har avskrevet kladden har gjort noen kommentarer og tilføyelser ut fra originaldokumenter. Det foreligger noe flere opplysninger på spørreskjema fra 1973 som ikke er innarbeidet her. | |||
'''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.''' | '''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.''' | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=fRcmNX_wvLM|Storgårder i Innlandet - Nashaug (YouTube).}} | {{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=fRcmNX_wvLM|Storgårder i Innlandet - Nashaug (YouTube).}} | ||
Nedenfor er gjengitt Per-Øivind Sandberg's "manus" for videopresentasjonen | |||
Vi er nå på gården Nashaug som har gnr. 70 i gamle Vang kommune. Dette er en meget gammel gård, trolig ryddet for mer enn 2000 år siden. Navneforskeren Oluf Rygh har tolket Nashaugnavnet etter beliggenheten og omtaler gårdsnavnet som «en fremstikkende Landspids». Her er det funnet en god del oldfunn, bl.a. ei steinøks som er aldersbestemt til ca. 600 år før Kristi fødsel. | |||
På fullgården Nashaug sto det ei privatkirke i middelalderen, ei såkalt høgendekirke som etter hvert ble ei sognekirke for de omkringliggende eiendommene, dette området ble omtalt i eldre tid som Nashaugfjerdingen. Kirken skal ha stått like ved det jordet på gården som den dag i dag benevnes Kirkejordet. Men kirken nevnes som øde da Oslobispen visiterte Vang prestegjeld i 1590-årene. Da Nashaug var sognekirke, er det bevart mange middelalderbrev, såkalte diplomer, som nevner gården og kirken, både i 1395, 1408, 1492, 1493 og 1511 har vi opptegnelser om Nashaug. Nashaug var i middelalderen trolig en del av den godsmassen som lå under Hamar bispestol og som ble krongods da reformasjonen ble innført i Norge i 1537. | |||
Etter syvårskrigen 1563-1570 fikk fogden på Hedemarken, Christopher Foed, bygselbrev på kongens gård Nashaug i Vang «kvitt og fri uten avgift» fordi han hadde deltatt aktivt i krigen mot svenskene med eget krigsutstyr og hest uten noen form for godtgjørelse. Christopher Foed fikk senere også enerett til å fiske i Åmot prestegjeld i Østerdalen som takk for god innsats på kongens vegne. | |||
Nashauggården var antakelig med i det store makeskiftet på Storhamar i 1649, og vi finner att Vang-lensmannen Joel Larsen hadde tilhold på eiendommen da han døde i 1673. Han var bruker, ikke eier av gården som trolig tilhørte Storhamareieren. Joel Larsen var en meget velstående lensmann som etterlot seg en formue på mer enn 1000 riksdaler til sin hustru og 6 barn. | |||
Nashaug gård ble selveiergods i 1717 da canselliassesor Jens Grønbech på Storhamar gård utstedte skjøte på eiendommen 11.februar 1717 til sorenskriver over Hedemarken, Hieronimus Jensen. Kjøpesummen var 1400 riksdaler. Sorenskriveren var en aktiv person som bygde nye hus på eiendommen og satte ned to nye husmenn på gården, men allerede i 1727 døde han. Boet var meget formuende med en arv på nesten 6000 riksdaler hvorav taksten på den bekostede Nashaug gård ble satt til 2000 riksdaler. | |||
Nashaug var en del på salg på 17-1800-tallet. Det ble bygd et nytt våningshus her på slutten av 1700-tallet og et stabbur i 1770. Eierne var imidlertid aktive og blant de mest velstående landbrukerne i prestegjeldet. Personer som også var politisk engasjert etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837. Både Ole og Haagen Nashoug var ordførere i Vang. Ved folketellingen 1875 bodde det 51 personer på selve gården og de seks husmannsplassene, og det er verd å merke seg at gårdsguttene bodde i stallen, mens budeiene bodde i fjøset. En slik boform for tjenestefolket var vanlig på storgårdene i Vang til langt opp på 1800-tallet. | |||
I 1884 ga gårdbrukeren på Nashaug tomt og gårdsplass til «Vangs Grundlovsforenings Forsamlingshus paa Nashaug.» Verdien av gaven ble ansatt til 70 kroner. Denne foreningen var i 1884 som en av 174 konservative foreninger med på å stifte partiet Høyre i Norge, og Vang høyreforening kunne arrangere innvielsesfesten på Nasuhuset 22, februar 1885. Forsamlingshuset på Nashaug ble fra første dag omtalt som Vangs storstue og ble fra 1922 omdøpt til Høyvang. Her ble det arrangert møter og fester også for andre foreninger enn Vang Høyre, bl.a. brukte Vang Landmandsforening å ha sine ball her. Vang Ballselskap har fortsatt med disse balltradisjonene fra 1934 av. De to største arrangementene på Høyvang var Bjørnstjerne Bjørnsons innlegg mot landsmålet i 1909 og statsminister Einar Gerhardsens valgfest i 1949, begge ganger var mer enn 700 tilhørere til stede | |||
Høyvang er blitt ombygd og utvidet mange ganger og har vært i ulike foreningers eie. Vang Bondelag overtok eierskapet i 1922, men det ble etter hvert en økonomisk belastning da både vedlikehold og reparasjoner på eiendommen økte, mens inntektene ble lavere som følge av at færre leide lokalene. | |||
I 1972 overtok derfor Vang kommune eiendommen og satte den i stand for utleie til alle interesserte lag og foreninger i kommunen. Nashaughuset ble modernisert i tre byggetrinn og ble ferdigstilt i 1983. Også etter den tid har det blitt foretatt omfattende endringer på Høyvang, som fortsatt er et populært treffsted. | |||
Nashaug har vært i nåværende eierfamilie i flere generasjoner, og har i dag et samlet jordareal på ca. 490 mål samt 1000 mål med skog og sæter på Bringebu i Vangsåsen. | |||
Ole Elias snakker om dagens eiendomsdrift, bl.a. en viss «turistdrift», selskapelighet i driftsbygningene og medlemskap i samarbeidsorganisasjonen Sten og Stønn. Funn av skjelettrester på Kirkejordet, ekteparet Vigdis og Even Nashaug er kjent fra tv-serien Farmen som rådgivere for ukyndige deltakere. | |||
== Eiendommens beliggenhet og grenser == | == Eiendommens beliggenhet og grenser == | ||
| Linje 802: | Linje 826: | ||
Foreløpige opplysninger står under gardshistorie | Foreløpige opplysninger står under gardshistorie | ||
== | == Anno Domkirkeoddens bildebase == | ||
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nashaug: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Aoxu <u>DigitaltMuseum</u>]''' | |||
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br> | |||
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum'''] | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
| Linje 811: | Linje 839: | ||
'''1934''' | '''1934''' | ||
1) Bakken | 1) Bakken 30 mål, 3 kuer, 1 kalv | ||
2) Nybakken | 2) Nybakken 22 mål, 2kuer, 1 kalv | ||
3) Maurud | 3) Maurud solgt unna 1902 | ||
4) Sveum vestre solgt unna 1902 | 4) Sveum vestre solgt unna 1902 | ||
5) Sveum østre | 5) Sveum østre solgt unna 1902 | ||
3 inderstboliger | 3 inderstboliger | ||
== Sætrer == | == Sætrer == | ||
1669 | 1669 Rett på Nashaugseteren i Torpa | ||
1723 Måtelig seterhavn | 1723 Måtelig seterhavn | ||
1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn. | 1934 Seter på Bringbu – brukt til 1920. Senere til kalvhamn. | ||
Kulturbeite på Kirkeby Vestre | Kulturbeite på Kirkeby Vestre | ||
1940: | 1940: Også oppgitt seter på Bringbu | ||
== Opplysninger om fradelte eiendommer == | == Opplysninger om fradelte eiendommer == | ||