Skribenter
87 027
redigeringer
Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 16:15
, 14. jan. 2023ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.|[[Justismuseet]]}} | ||
'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. | '''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Nasjonal Samling == | == Nasjonal Samling == | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Den nyhedenske venstreopposisjonen gikk sterkt imot at [[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, noe de anså som et kristent symbol}} | {{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|Den nyhedenske venstreopposisjonen gikk sterkt imot at [[Nasjonal Samling]] tok ''[[solkors]]et'' som partisymbol, noe de anså som et kristent symbol}} | ||
{{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}} | {{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling|Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti}} | ||
Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]], og var ved stiftelsen en ganske bredt sammensatt tilhengergruppe, bestående av overbeviste nasjonalsosialister og nyhedninger, kristenkonservative vestlendinger, borgerlige antimarxister, fascistkorporativister, aktivister fra [[Fedrelandslaget]] og folk fra bondebevegelsen. | Nasjonal Samling oppsto som følge av krisetiden i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]], og var ved stiftelsen en ganske bredt sammensatt tilhengergruppe, bestående av overbeviste nasjonalsosialister og nyhedninger, kristenkonservative vestlendinger, borgerlige antimarxister, fascistkorporativister, aktivister fra [[Fedrelandslaget]] og folk fra bondebevegelsen. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Forholdet til Tyskland == | == Forholdet til Tyskland == | ||
Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, | Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende. | ||
== Nasjonal venstrenasjonalisme == | == Nasjonal venstrenasjonalisme == | ||