Skribenter
87 027
redigeringer
→Teatervirksomheten
(→Kilder) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | ||
Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som | Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som avløste [[Vilhelm Krag]] i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. I denne perioden finner man noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]]. | ||
== Opera/ballett == | == Opera/ballett == | ||