Naty Aasne Svingjom Bjørshol: Forskjell mellom sideversjoner

HBR-lenke etc.
(Døde igår. retta)
(HBR-lenke etc.)
 
(9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb left|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991}}
<onlyinclude>{{thumb|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.|[[Lårdal bygdemuseum]]|1991}}
'''[[Naty Aasne Svingjom Bjørshol]]''' (født [[22. september]] [[1918]] død [[29. april 2010]]) var magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  
'''[[Naty Aasne Svingjom Bjørshol]]''' (født [[22. september]] [[1918]], død [[29. april]] [[2010]]) var magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  


Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Linje 6: Linje 6:
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref>
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref>
   
   
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. Hun var irkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[Norsk kulturråd]]. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>


Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord
Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord.
   
   
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  


I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.
I ettertid skrev hun mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.


==Litteratur i utvalg==
==Litteratur i utvalg==
Linje 34: Linje 34:
==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />
== Eksterne lenker ==
*{{hbr1-1|pc00000002672626|Naty Aasne Svingjom Bjørshol}}


{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}
{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}
[[Kategori:Personer fra Tinn kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Seljord kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Seljord kommune]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Etnologer]]
[[Kategori:Vest-Telemark museum]]
[[Kategori:Vest-Telemark museum]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
{{Q1}}
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
{{F1}}
{{bm}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer