Naty Aasne Svingjom Bjørshol: Forskjell mellom sideversjoner

Fødselsdato + litt småendringer og tilføyelser etter avtale med jubilanten.
m (Nok et mellomrom)
(Fødselsdato + litt småendringer og tilføyelser etter avtale med jubilanten.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Naty Aasne Svingjom Bjørshol'''  (født [[1918]]) er - magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan men flyttet tilbake til [[Svignjom|Svinjom]] nedre gnr.123 bnr.2 under siste [[verdenskrig.|krigen]].
<onlyinclude>'''Naty Aasne Svingjom Bjørshol'''  (født [[22.09.]] [[1918]]) er - magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  


Naty utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. Magistergradsavhanlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'' Hennes prøveforelsening om ''finnekulturen i Sør Norge''.</onlyinclude>
Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
 
Magistergradsavhanlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'' Hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør Norge''.</onlyinclude>


*Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.
*Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.
   
   
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. I kulturrådet fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget''.</onlyinclude>
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. HUn var irkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']] : Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>


Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal, der hun fremdeles bor og virker.
Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal, der hun fremdeles bor og virker.
   
   
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bydemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 og arbeidet der til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bydemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
[[Bilde:Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|thumb|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.]]
[[Bilde:Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|thumb|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.]]
I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex : Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal : årsskrift for Åmotsdal sogelag.
I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex : Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal : årsskrift for Åmotsdal sogelag.
Skribenter
1 792

redigeringer