Nazifisering: Forskjell mellom sideversjoner
({{ikke koord}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Selv ikke en trikkebillett skulle man kunne kjøpe uten å få med [[Nasjonal Samling]]s [[solkors]] på kjøpet.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | |||
'''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | '''Nazifisering''' er en betegnelse på prosessen under [[andre verdenskrig]] hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til [[nazisme]]ns idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av [[politi]]et, skolen og [[Den norske kirke|kirken]]. | ||
Sideversjonen fra 29. apr. 2015 kl. 09:16
Nazifisering er en betegnelse på prosessen under andre verdenskrig hvor ulike etater, organisasjoner og grupper ble presset til å tilpasse seg til nazismens idealer, tankesett og handlemåter. Særlig kjent er nazifiseringen av politiet, skolen og kirken.
Prosessen utløste en holdningskamp, der mange engasjerte seg i motstand mot okkupasjonsmyndighetene og NS-myndighetene. Lærerstriden, Den midlertidige kirkeledelse og Foreldreaksjonen sprang ut av motstanden mot nazifisering.
For Londonregjeringen var nazifiseringen en stor utfordring. I første omgang var det en trussel mot motstandsarbeidet i Norge, fordi man gjennom nazifiseringen søkte å bygge opp en nasjon av tystere som var lojale mot okkupasjonsmakten. Etter at Tyskland kom på tilbaketog i krigen måtte man ta fatt på neste utfordring, det at man ved krigens slutt ville stå uten en rekke viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet ble Rikspolitiet opprettet i 1943 for å sørge for at man hadde en fungerende ordensmakt når det nazifiserte ordinære politiet ble oppløst.